Økosamfunn nettverk

En oversatt definisjon av «What is an Ecovillage?» fra Global Ecovillage Network (GEN).

En økolandsby er et intensjonelt, tradisjonelt eller urbant samfunn som er bevisst utformet gjennom lokalt eide, deltakende prosesser i alle fire dimensjoner av bærekraft (sosial, kultur, økologi og økonomi) for å regenerere deres sosiale og naturlige miljøer.

Global Ecovillage Networks definisjon av «økolandsby» er bred, noe som gjør at mange forskjellige typer samfunn og prosjekter kan bli anerkjent. Fordi hver økolandsby er designet av menneskene som bor der, i henhold til deres visjon, kontekst, kultur og interesser, er ingen to like.

Økolandsbyer og klimaendringen

Skrevet av Jan Martin Bang.

Det er ikke lenger noen tvil. Vårt klima blir mer kaotisk, og vår livsstil er en av årsakene. Global oppvarming, klima kaos, miljøforverring og stigende bekymring at dette er vår skyld har nå blitt akseptert som en del av vår bevissthet, vår måte å se verden på. Nå er det lett å bli deprimert, lammet av en så stor situasjon at det teller ikke hva vi gjør som små mennesker. Men dette er feil. Vi teller, hva vi driver med har skapt situasjonen, og hvis vi endrer hva vi gjør, kan dette omskape det som skjer.

Det er mange løsninger og vi leser og hører om dem hele tiden. De ligger på mange plan, fra å forandre måten vi tenker på, til helt konkrete ting som å slutte å bruke den gode gamle varmeutviklende lyspæren. Det er ikke min hensikt å kritisere noen av disse foreslåtte løsninger som irrelevante eller ubetydelige. Det som er viktig er at vi er bevisste og engasjerte. At vi engasjerer oss der vi er, der vi arbeider og blant de vi er sammen med. Jeg er engasjert i økologisk bosetting, i økolandsbyer og andre miljøvennlige økologiske fellesskap. Dette er en mulig løsning, og det er der jeg har valgt å være aktiv.

Hvordan vi designer og planlegger våre bosettinger har stor betydning for hvor mye energi og resurser vi bruker, og hvor mye forurensing vi er årsaken til. Pendler vi en time i bil alene til arbeidet vårt, eller kan vi gå noen minutter på våre ben? Bruker huset vårt massevis av energi for oppvarming, eller klarer vi oss med en liten andel til å plusse på det vi får gratis og fornybar fra sol, vind eller jordvarme? Spiser vi mat som stort sett er produsert industrielt i Argentina eller New Zealand eller dyrker vi økologisk så mye vi kan i vår egen hage? Dette er alle valg vi kan gjøre i frihet, noen tar lengre tid å oppnå, andre kan settes i gang i dag.

Alt dette har å gjøre med hvordan vi organiserer våre liv, eller mer nøyaktig, hvordan vi designer og former vår livsstil. Og vi har hjelpemidler. En av de verktøyene jeg har vært veldig opptatt av er noe som heter Permakultur. Dette er en måte å planlegge på som først ble utviklet i Australia for over 40 år siden.

Permakultur er et helhetlig planleggingssystem basert på å jobbe med, ikke mot naturen. Kort sagt betyr det å lage sammenhengende systemer hvor hver enkelt del har flere funksjoner og hvor hver enkelt funksjon er tilgodesett av flere deler. Et stabilt og vedvarende system. Permakultur brukes i dag som planleggingsredskap over hele verden og knytter seg alltid til lokale ressurser, mulighetene til dyrking og å dekke grunnleggende menneskelige behov med minst mulig ressursbruk.

I begynnelsen av 1990 årene ble en gruppe Permakultur lærere opptatt av å samle så mange Permakultur prosjekter som mulig i integrerte bosettinger, og skapte konseptet økolandsbyer. Dette fant gjenklang blant mange aktivister, og i 1995 ble Global Ecovillage Network stiftet og det har spredt seg over hele verden, med tusenvis av ulike prosjekter. De er veldig forskjellige, tilpasset klima og samfunn.

Økolandsbyer har mange muligheter til å bidra til en mer miljø vennlig livsstil. De kan være modeller til mer økologisk bosetting. De kan være forskningssentre for nye tekniske og sosiale ideer. De har en inspirerende effekt og det viser seg at flere og flere mennesker vil engasjere seg i dem.

En viktig Permakultur prinsipp er at det finnes mer liv og aktivitet i det området vi kaller for randsoner, grenseområder mellom to eller flere miljøsystemer. Mellom skog og eng for eksempel, oppstår det mange flere økologiske muligheter, der hvor disse to blandes. Dette randsoneprinsippet ser vi også i andre sammenheng.

Det er mange som i dag er motivert til å skape økolandsbyer og andre lignende økologiske bosettinger. Det er flere prosjekter i gang i Norge nå. De må forhandle med en mengde forskjellige myndigheter, både på kommune og fylkesnivå, for å få godkjente reguleringsplaner, og i det finansielle og organisatoriske. I randsonen mellom aktivister og myndigheter kan det oppstå mange fruktbare og positive ting hvis de to gruppene kommer sammen på en åpen og samarbeidsvillig måte. Dette er randsoneprinsippet i virksomhet.

Hvordan kan vi bruke plan og bygningsloven og dens muligheter til å utvikle mer miljøvennlig bosetting? Kan det, for eksempel, bygges på landbrukseiendom, og på utskilte byggefelt eller tomter? Akkurat her er det ofte vanskelig for en gruppe å få aksept for sine miljøplaner. Det er i dag en gammel ide at arbeid og bo områder må skilles fra hverandre. Dette er sikkert en god ide når vi tenker på de store industri virksomheter som skaper bråk og forurensing, men hva med små verksteder? Kunne ikke de ligge spredt mellom bolighus, så de som jobber der har bare minutter å gå til sitt arbeid? Hvorfor skal det være så vanskelig å få lov til å bygge noen tette klynger med små økologiske hus basert på en gård eller et småbruk? Bosetting er avhengig av planleggingssystemer og reguleringer. Gjenspeiler disse realiteten i dag?

Å bygge ut et boligfelt er ikke noe stort problem for et firma som har som mål å tjene penger på det. De engasjerer profesjonelle planleggere, sakførere, arkitekter og får det gjort. Saken er helt annerledes for en gruppe idealistiske miljøaktivister, som ofte mangler storkapital, og som har som mål å skape mer miljøvennlig bosetting så billig og enkelt som mulig. Hvordan kan vi fjerne flaskehalser og hjelpe slike prosesser til å bli realiser?

Det er ikke min visjon at alle i fremtiden kommer til å bo i økolandsbyer, med hjemmestrikkede gensere og sykler, og mat fra egen kompost gjødslet kjøkkenhage. Jeg tror det er urealistisk.

Mitt håp er at de ideene som utvikler seg fra Permakultur og Global Ecovillage Network, og som blir realisert i små økolandsbyer, vil bidra til at vi alle bor, arbeider og lever mer miljøvennlig. Om vi bor i by eller på landet.

Jeg håper at dette vil snu strømmen som fører oss stadig inn i et verre klima kaos.