Økolandsby – Det nye århundrets samfunnsmodell

Økolandsby – Det nye århundrets samfunnsmodell
Pilotene kan lyse som fyrtorn

Forfatter og utreder i NØF, Randi Gjerdrum, Idunshage Økogrend, kontakt: Randi. ran-gje(krølle)online.no

Intro:

«10 økolandsbyer på 10 år i Norge» -rapport utarbeidet med støtte fra Miljøverndepartementet av Frederica Miller Gaia-Oslo AS og Simen Torp, Hurdalsjøen Økologiske Landsby SA -tema: Hvorfor er det så vanskelig å realisere økosamfunnsprosjekter i dagens virkelighet? Hva kan gjøres for å sette fart i etableringen av økosamfunn for å møte klimamålene? Landsbyen som bosettingsmønster er et urgammelt menneskelig fenomen og betraktes av flere- blant annet biologer- som menneskets naturlige boform. Mennesker har alltid søkt fellesskap, jamfør huskrull, klyngetun, samtun. Gjenoppstandelsen av landsbyen som en sosial enhet kan derfor synes helt naturlig.

«Would it be an exaggeration to claim that the emergence of the ecovillage movement is the most significant event in our century? I don`t think so.» ( Ted Trainer from the University of New South Wales.

«We can do it! We will do it! And we are doing it! Building an ecovillage future» Imperativene kommer fra dansk-canadieren Ross Jackson PhD. som også er forfatter av «Occupy World Street- a global roadmap for a radical economic and political reform». «A masterpiece that deserve to get wide circulation and commitment by world leaders.» «a long –awaited blueprint for the 99%» Ross Jackson er finansrådgiver med erfarings-basert kunnskap om co-housing; sammen med sin (nå nylig avdøde) livspartner Hildur etablerte han Global Ecovillage Network og har skissert en alternativ verdensorden; Gaia-samfunnet som baserer seg på småskala økolandsbyer (living well within planetary limits).

  Norsk dedikasjon av sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen: «Økolandsbyer er som små pustehull som perforerer en massiv mur av avmakt.»

Bakteppe: Dette er en invitasjon til godt og vel å doble innsatsen- 40 år har passert og dette ærendes målgruppe er mer mangfoldig- på tvers av generasjoner og livsmotto-vi kan holde fast ved det indianske credoet: «Det krever en landsby å oppdra et barn»-ved hjelp av «The elders) Vi spoler fire tiår bakover: Interimstyret for stiftelsen Sauherad Samtun pluss arkitekt har fått audiens hos Husbanksjefen; haka hvilende non-chalant suverènt på korslagte armer mot bordflata- i møte med provins-delegasjonen: toppsjef for en 78 år gammel høyborg som bygde landet i etterkrigstida. Delegasjonen stiller med en visjon i bagasjen: Etablering av et terapeutisk samfunn for rusavhengige medborgere; ildsjelene målbærer en visjon og mangler fundament for å rotfeste planene:15 hus omkranset etter hvert sam-tunet:-ansattboliger, ettervernsboliger, kontorlandskap, verksteder, garasjer, felleshuset i sentrum. «Dette er det største prosjektet vi noensinne har involvert oss i» oppsummerte banksjefen.

NYE VISJONER 38 år seinere stiller nok en delegasjon fra Telemark -denne gangen også utstyrt med visjoner utenfor rammer og regelverk-opp- med behov for basis for å underbygge et prosjekt spekket med mangesysleri, verdiskapning, samvirke, delekultur, sirkulærøkonomi.: Idunshage økogrend (presenteres senere i essayet) Så: Hva slags mulighetsrom finnes; er Husbanken i modus til å utvide rammene for engasjement i «det nye århundrets samfunnsmodell» (ifølge Ross Jackson (PhD).

En smakebit av relevant HISTORIKK: I mellomtida har –mot alle odds: -ulike varianter av spirer beriket landskapet her på hjemmebanen: Ifølge Morgenbladet november -22 er det de siste 70 årene bygget 3 store boligprosjekter med delingskultur; *Svartlamon i Trondheim fant sin form rundt 1990; kategorisert som «byøkologisk forskningsområde». I Dagens Næringsliv28/6-24s sommerguide presenterer boligalternativet en småhusbebyggelse i tre- i følge journalisten : Som å vandre i en harmonisk utopi – transformert til en konkret løsning på samfunnsutfordringen -drevet av en boligstiftelse; preget av grensesprengende fargerik kreativitet i utforming og innhold- på tvers av generasjoner. Artikkelforfatteren reflekterer: Mens Finland har sin egen tredje boligsektor- en nasjonal sosial boligsektor og hver 5. bolig i Danmark er en allmennbolig ( og kan vise til flere titalls økosamfunn) og mens det hos nærmeste nabo i øst gror en livskraftig flora av eldrekooperativer- så er lignende boligpolitikk her i Norge helt fraværende. I etterkant av diverse initiativ og hodebry fikk disse viltvoksende spirene innenfor byråkratiske rammer sin egen artskategori: «Eget satsningsområde» -foreslås på grunn av prosjektenes helhetlige natur- som ikke uten videre vil falle innunder eksisterende program. Unntak finnes: Hausmannia i Oslo fikk sin egen artskategori; byøkologisk boligkvartal: Arkitekter og potensielle beboere samarbeider om bærekraftige løsninger, naturlig ventilasjon, fellesskapsløsninger som storkjøkken, bruk av massivtre og trebasert isolasjon. Beboerne deltar i utviklingen av prosjektet som består av ikke-kommersielle, billige utleieboliger, organisert som en stiftelse. Tomta ble, i 2008 omregulert til « byøkologisk kulturkvartal». Det legges sterke føringer på brukermedvirkning. Brukere og samarbeidspartnere er i ferd med å stable et anbud på beina. Det legges ikke vekt på høyeste bud men budgivers evne til å realisere det potensiale som ligger i et byøkologisk kulturkvartal. Av nyere dato er

  Vindmøllebakken i Stavanger; innflytningsklart i 2019; – et pionerprosjekt- basert på selveierform. Kommunen har realisert enda et leilighetskompleks som utfordrer grensene mellom privatliv og fellesskap på en måte som inntil nå har vært sjelden kost, ifølge avisen: En slags hybrid mellom institusjon og ordinære selveierleiligheter

Ved Vennezuelabiennialen 2021 fyltes Sverre Fehn-paviljongen med en ukonvensjonell type boform; Bofellesskap der det norske kontoret Helen & Hards deltar med det som har blitt kalt Norges første ordinære kommersielle bofellesskap- med kollasjen: «What we share» Prosjektet presenterer et svar på de vesentligste utfordringer av så vel sosial som miljømessig art – med ei bunnlinje som må sannsynliggjøre troverdige svar på spørsmåla: . Hva er du villig til å dele med naboen? Det overgripende temaet lyder: Hvordan vil vi leve sammen? Sosiologen Unn Conradi har gitt ut boka: «Om framveksten av singelsamfunnet». På bakgrunn av 1970-åras eksperimentering med kollektive boformer forsker hun på potensialet for slike initiativer i dagens samfunn og registrerer at noe er i ferd med å endre seg.. 1 million nordmenn lever i dag alene; mange av disse kjenner på ensomhet. Hun har besøkt Vindmøllebakken og slår fast at det nå finnes fornyet interesse for denne måten å bygge på- og etterlyser statlige insentiver og risikovillige utbyggere. I tillegg nevner hun et økende antall eldre som lever lengre; ofte alene-tilværelse. Over alle disse elementene som tilsier at alternative boformer er ønsket, forsterker miljø- og ressursbruk behovet for deling, senket forbruk. Artikkelforfatter Kåre Bulie avslutter med følgende imperativ: Ethvert initiativ som synliggjør alternativer til noe de fleste tar for gitt som måten vi bor på bør derfor ønskes velkommen. Det er nærliggende å ta en tur over Skagerak; Danmark har tradisjon for å være frontløpere når det gjelder alternative levemåter som fyrtårn med smitteeffekt og dristige visjoner i verktøykassa: Kvarteret på Nørrebro i København har vært åsted for mer enn 4 tiårs kamp om tomter og boliger. Kampen mellom byplanleggere for å fornye kvartalet og de eksisterende innbyggere og studenter pågikk i 10 år: Slumstormerne okkuperte tomme bygninger som skulle rives. Fristaden Christiania er et barn av denne bevegelsen. Bekjemping av boligspekulasjon er blitt felleseie og nedfelt i lov av 2021 i Folketinget for å holde storfinansen ute av Københavns leiemarked. Eksempelet er tatt med for å vise at grasrotildsjeler aldri må gi opp drømmene.

For et par år tilbake foreslo SV for regjeringa å gi kommunene mer verktøy, for eksempel at nye prosjekter har en fastsatt andel rimelige og sosiale boliger. Suksessen i Norge er selveierlinja. Problemet er at dagens politikk forhindrer at folk kan eie egen bolig. Arbeiderpartiet vil ikke tilbake til etterkrigstidas regulerte boligmarked, men er positiv til en tredje boligsektor. De forslår samarbeid mellom kommunene og Husbanken. Boligpolitikken må fornyes hevder Siri Gåsemyr Staalesen (Aps boligpolitiske talsperson) og går inn for at Husbanken ikke bare skal støtte de vanskeligstilte men f. eks. unge uten egenkapital og sortere de mange modellene innenfor den tredje boligsektoren. Det foreslås tiltak for å bremse ulikheten som boligpolitikken skaper og at mulighetene for kommunen til å stille krav til en andel rimelige og sosiale boliger der det bygges nytt støttes.

Christian Ringnes, adm. dir.i Eiendomsspar (7.-23) gjentar den vanlige kritikken: det er for få boliger til for mange mennesker, samt sendrektig saksbehandling og byråkrati. Ringnes foreslår opprettelse av en ikke-kommersiell boligsektor, det forutsetter offentlig subsidiering. Han føyer til forslag om gratis tomter, evt. direkte offentlige bidrag-som krever prioritering. Ringnes er motstander av prisregulering fordi han mener det fører til lavere motivasjon hos boligbygger. .. Fra 1. juli får vi en ny lov om ansvaret kommunene har for det boligsosiale feltet. Næringsaktører i NordNorge foreslår helt nye grep for distriktsutbygging: Senjamodellen for boligbygging i distriktene sies å ha overføringsverdi til hele Norge. Modellen foreslår momsrefusjon for bygging og rehabilitering i distriktene og foreslår styrking av Husbankens lånerammer. Et problematisk aspekt ved boligpolitikken er eiendom som driver for ulikhet. Mangelen på politiske føringer rammer spesielt distriktene da verdien av en nyoppført bolig halveres i det den står ferdig.

Ifølge Hurdalsplattformen skal flere få mulighet til å eie egen bolig. Det krever markedsregulering. Plattformen gjentar at spesielt distriktene skal prioriteres -samtidig som kommunen pålegges ansvar for å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet. Formuesulikheten som skapes og forsterkes må tas tak i. Nationens artikkelforfatter spør: Hvor lenge kan regjeringen leve med at boligmarkedet er en ulikhetsmaskin? Ulikheten var stabilt lav inntil 1980. Siden da har prisene steget mer enn lønningene .Ca 80% eier egen bolig. Utviklingen viser at det må en statlig regulering til for å sikre bolig til folk flest. Det frie markedet makter ikke å forvalte et så viktig basisgode som bolig er. De boligsosiale politiske virkemidlene bør tas i bruk igjen. Liv Anita Lindman, samfunnsøkonom i LO og styremedlem i Cultura Bank peker tilbake på filosofien rundt eierlinja som handlet om at alle gjennomsnitts arbeidsfolk skulle få eie sin egen bolig- ved at kooperativ bygging ble kraftig subsidiert av staten, at kommunene håndterte en ikke-kommersiell boligforsyning ut fra selvkostprinsippet og at sektoren ble strengt regulert av myndighetene. Etter press fra privat bolig- og banksektor og internasjonale ideologiske strømninger la man opp til kommersiell markedsbasert boligforsyning. Eierlinja endret form til en markedsliberalistisk linje hvor hver enkelt selv må sørge for å komme inn på markedet. Fra å snakke om bolig som et velferdsgode eller bruksobjekt snakker man nå om bolig som investerings –og spekulasjonsobjekt. En urovekkende nedgang i unges lykkefølelse knyttes blant annet til stor bekymring rundt egne muligheter på boligmarkedet. Det er blitt avgjørende om man har foreldre som har betalingsevne til å dytte arvingene oppover boligstigen. Norge er et av nasjonene i Europa som har minst boligmangfold i form av kollektive boformer. LO-representanten slår fast at boligforsyningen må suppleres med flere ikke-kommersielle boformer. Da trengs et oppdatert lovverk –men mest av alt politikere med guts til å utfordre sterke økonomiske interesser. Vi trenger et oppgjør med forestillingen om at alle skal eie og få skal dele. Og flere må benytte seg av ENOVA-tilskudd. LOs representant minner om at siden 1980 er ikke markedet regulert; det må statlig regulering til.

Det nye energidirektivet for bygninger fra EU krever- hvis Norge undertegner – oppgradering for alle bygg til energiklasse E innen 2030. Bygg og anlegg står for 40% av klimautslippene og ressursbruk. LØSNET som er Global Ecovillage Networks medlemsblad kan melde at økolandsbyenes fotavtrykk og utslipp ligger 40-80% under utslipp fra konvensjonell bebyggelse. I Norge skapes 2 mill. tonn byggavfall årlig.

IDUNSHAGE ØKOGREND som planlegges i Midt-Telemark er basert på slip-laft-tømmer; ingen betong eller isopor, ikke noe ventilasjonsanlegg; boligtypen benytter Glasopor, trefibermasse, vannkappepeis, termisk solfangere og kan dokumenter at bygg basert på dette fundamentet belastes med en brøkdel av strømregning i gjennomsnittlig norsk hushold. Bygg før 1960 var laget for å kunne vedlikeholdes; det samme gjelder for lafting. Norge har et sterkt miljø med tradisjonshåndverkere og interessen er økende. De utgjør det største fagmiljøet innen sirkulærøkonomien i landet. Den tradisjonelle byggteknikken i Norge har gitt oss hus som har vart i hundrevis av år. Dagens Næringsliv melder at boligbyggingen er i krise fordi internasjonale kostnader på trevirke, stål og betong har gått til værs. Det vil heller ikke ramme Midt-Telemarkprosjektet.

Det er interessant å sette søkelyset på ikke-kvotepliktig sektor- der samtlige sektorer faller heldig ut for økogrend-prosjektet: *Samferdsel:-økogrenda satser på bildeling, elsykler til utlån for studenter som leier hybel hos bosetterne. *Bygg og anlegg,: se ovenfor (eks. materialbruk,-fritt for betong, minimalt med byggavfall) (Bygg står for ca. 40% av energibruken.) *Avfall: her vil grenda score topp- med kretsløp som grunnprinsipp, reparasjonsverksteder, kompostering, avansert kildesortering, gjenbruk, sirkulærøkonomi. *Jordbruk: Økogrenda har dyrkingsmuligheter på egen tomt (1 mål pr.tomt) og tilliggende leieareal med opparbeidet optimal jordhelse; sjølberging av grønnsaker, frukt og bær; hønsehold, dyrkingsmetoder etter permakulturdesign og regenerativt landbruk.

Finger`n i jorda: Luftslott? Naive drømmerier? Forfatter Erlend Kjøsterud reflekterer i Ny Tid over hvorvidt man kan tenke nytt etter mislykkede forsøk på fellesskap i det forrige århundre? Kjøsterud etterlyser oppmerksomhet omkring «viktige, pågående altfor lite påaktede eksperimenter som økokollektiv og økolandsbyer.»

Norge var en gang et foregangsland på det boligpolitiske området. Gjenoppbyggingen etter krigen var en suksesshistorie inntil 80-tallet da markedskreftene gradvis erstattet offentlig boligbygging . Som den mest markedsstyrte boligpolitikken i Europa utgjør den sosiale sektor bare 3,5% av boligmassen.

Stadig oftere blir ensomhet trukket fram i media. I Kongsberg bygges signaturhage hvor beboerne deler vinterhage, hobbyrom, forsamlingslokale. Demografiutvalget konkluderte i 2020 med at vi som samfunn ikke er rigga for eldrebølgen; at det må tenkes nytt; behovet for innovasjon og nytenkning er akutt. Salgs- og markedsjef Anne Lene Søder melder at det planlegges nye signaturboliger på Nøtterøy, i Stjørdal, Skien, Bergen, Ås Son, ved Tyrifjorden. Prislapp ca. 5 mill. En viss helseminister vil bli historisk for å ha oppfordret befolkningen til å ta større ansvar for egen alderdom. Tolket i beste mening kan det være en påminning om at vi i framtiden vil mangle kvalifiserte folk til å ta seg av oss i alderdommen.

Norsk pilot: Ansatt i Cultura Bank valgte økolandsbyer som tema for masteroppgave utfra tesen om at økolandsbyer kanskje er den mest interessant og komplette modellen for bærekraftig utvikling. Landsbyene oppfyller fylkeskommunens mål om å endre forbruksmønster, minimalisere miljøskadelig utslipp. Da Hurdalsjøen Økologiske Landsby var den første norske pioneren på området ble Hurdalsjøen forskningsobjektet for masteroppgaven. For å komprimere en 17 årig forhistorie lander vi på 2013 da prosjektet ble innvilget Husbanklån. Det vedtas at landsbyen heretter finansieres i tråd med en nyopprettet post: «Spesialområde økolandsby» . Inspirasjon hentes fra frontløper økolandsbyen Findhorn i Scotland og Danmark som prøvde ut «eksperimentelle økologiske soner» der en ønsket å kombinere flere forskjellige formål i samme område: jordbruk, næring, kultur, bolig. All virksomhet skal være basert på en helhetlig økologisk profil, på brukermedvirkning. Estetikk i arkitektur var et prioritert aspekt ved boligbyggeriet. All bebyggelse skal ha romslighet for nyskaping og eksperimentering. Økolandsbyen Friland i Danmark ble i byggefasen fulgt opp av dansk TV og opplevde overveldende interesse.

Videre fra masterstudien om Hurdalsjøens fødsel og voksesmerter: Husbanken banker på døra medbrakt utsikter til utvidet mulighetsrom: Ny knagg å henge visjonen på: «Bolig med noggo attåt»: Alle boligkjøpere kan søke om 80% lån med svært gunstige vilkår når det gjelder renter og nedbetalingstid. Underveis i prosjekteringen har det vært krevende å nå fram med forståelse for helhetsfilosofien som gjennomsyrer hele fundamentet som visjonen hviler på. Dette er en generell erfaring som enn så lenge vil skape friksjon i framtidige initiativ, og kreve solid smøring av tålmod hos ildsjeler. Etterdønningene i hele landsbyens historie er en mangslungen fortelling som er mer interessant i en annen kontekst. Poenget her er: Husbanken banket på døra. Med noggo attåt i verktøykassa.

FYRTÅRN Pilotene kan lyse som fyrtårn i en dysfunksjonell samtid preget av ensomhet, klimaangst, framtidspessimisme, bekymring for privatøkonomi, strøm og boutgifter, matbudsjett; essensen i økosamfunnsmodellen i forlengelsen av deling, sjølforsyning, samvirke er forbrukskarusellen . Det økonomiske systemets produksjonsstruktur er basert på veksttvang. Det forutsetter etterspørsel – for tilfredsstillelse av skapte behov og konsumerisme som livsprosjekt. I en alternativ verden kan det la seg gjøre å rette produksjon inn på bruksverdi i stedet for bytteverdi. En kan miste fotfestet ved å forestille seg hva beløpene til reklame og markedsføring- for å få oss på kroken- kunne avhjelpe av sult og naturkatastrofer. Det er også svimlende summer i omløp for å utstyre oss med våpen for å utslette hverandre. (Ett eneste svensk jagerfly koster like mye som medisinene til to og en halv million malariasjuke). Temaet leder tankerekken mot FN som i 1988- i forbindelse med en habitatkonferanse i Hiroshima –framhevet økolandsbynettverket som fredsbyggende bosettinger – spesielt også fordi landsbyene benytter permakulturdesign som planleggingsverktøy i matproduksjonen- . Permakulturfilosofien er fundert i omsorg for mennesker og natur, rettferdig fordeling og bekjemping av frykt og grådighet. FN har også berømmet økolandsbyenes bidrag til kampen mot klimakatastrofene.

FILOSOFISK/POLITISK/ØKOLOGISK MANIFEST- OASER AV NY VIRKELIGHETSFORSTÅELSE —–Økolandsbybevegelsen henter inspirasjon fra dypøkologisk tankegods-som ser mennesket som en del av naturen- inspirert av urfolks virkelighetsforståelse. En slik tilnærming skiller seg fra filosof Descartes som splitter mennesker og natur og dermed fratar mennesket ansvar for natur og jords helse og anerkjennelse av egenverdi. Denne holdningen som i ettertid har fått sin egen kategori: økosofien, var filosof Arne Næss` mest betydningsfulle filosofiske arvegods -og får store konsekvenser for menneskers relasjon til natur -og avgrenser seg i vesentlig grad fra plan- og bygningslovens språkkoder. Dette var bakgrunnen for at Hurdal kommune valgte å opprette sitt eget domene for prosjektet, »spesialområde for økolandsby» -helhetsperspektiv som også var bakgrunnen (som nevnt) for at Danmark valgte termen «eksperimentelle økologiske soner.» Likevel: De siste ti års forskning har løftet fram en annen fortelling enn «sin egen lykkes smed»-mantraet som basis for relasjonsbygging og naturbruk/forvaltning. Hvilke mulighetsrom åpnes om vi bytter ut myten om Homo Economicus som drivkraft med Homo Solidaricus? Utfordringene står i kø og verktøykassa er tom. Eller? Japaneseren Kohu Saitos forskning åpner en dør på gløtt: Alle illusjoner om «grønn vekst» er feilspor for en begrenset planet. Det som står på spill er ikke lenger eierskap til produksjonsmidlene (som har vært del av venstresidas politiske analyseredskap) men betingelsene for planetens beboelighet. Så da er vi tilbake til gammel lærdom: Systemendring. Og livsstilsendring. ETTERSPØRSEL. FORBRUK. KONSUMERISME Men hva så da med produksjonen? Verdiskapingen vil ta utgangspunkt i bruksverdien; ikke bytteverdien. En slik innsikt ville resultere i et jordskjelv for boligpolitikken!

  Omdreiningspunktet er planetens tåleevne og vår endringskompetanse i møte med alarmene. En kan kjenne avmakt overfor avisartikler som rister oss våkne: Colombias president fyller avisspaltene: Klimakrisa kan gjøre slutt på menneskeheten i løpet av tiår! Oljenasjonen har sluttet seg til «Beyond oil and gas alliance» som forplikter seg til konkrete tiltak for å fase ut fossil energi utfra et framtidsscenario der etterspørselen innen en begrenset tidshorisont vil falle. Tampen brenner. Etterspørsel! Forbruk! Det er dette det dreier seg om: Veksttvang på kollisjonskurs med en begrenset planet. Limits to growth. Økosamfunns legitimitet: Forbruksreduksjon, i bytte mot livskvalitet, fellesskap, romslig tidskonto, relasjonsbygging, delekultur, samvirke på tvers av generasjoner. For mennesker for hvem en annen verden er mulig dreier det seg ikke kun om små korreksjoner av det dysfunksjonelle status quo -men om en reel metanoia (tankesnu)-jamfør Carl Jungs begrepsverden- som en nødvendighet og inspirasjon med smitteeffekt.

FNs generalsekretær Antonio Guterres brukte talestolen til å male med store bokstaver på siste COP-konferanse: «We are on a highway to climate hell». Verdenslederne er handlingslammet. Internasjonale organisasjoners innsats for opplysning virker ikke. Tankesnu er en nærliggende livbøye. David Gracher og David Wengrow, forfattere av «Begynnelsen til alt- en ny fortelling om mennesket» går rett to the point: «De grønne partiene trenger nye fortellinger hvis de skal klare å mobilisere til politisk handling». De backes opp av sosiolog Nicolay Schultz. Hans siste bok «Notat om den nye økologiske klassen» er blitt til i samarbeid med nylig avdøde Bruno Latour. Den nye klassen driver klassekamp på økologiens betingelser: Det politiske kan ikke lenger forstås bare som et spørsmål om produksjon og fordeling -men i stigende grad en felles interesse for planetens overlevelse. Det må skapes en kollektiv bevissthet om at produksjonen i vår tid forgifter planeten og at dens overlevelse hviler på våre skuldre.

Økosamfunnenes devise lyder som nevnt: Livsstilsendring som klimastrategi. Forfatterne har ingen illusjoner om at moralisme skal redde kloden. Fortidas terminologi når ikke fram, produksjonssystemet er blitt destruksjonssystem. Forfatteren henvender seg til generasjonen som gikk i demonstrasjonstog med «nei til»-paroler: Det er ikke nok å ha katastrofen på sin side; man må også ha et positivt prosjekt, noe å si «ja» til. Samtidig som temaet angår planetens beboelighet knyttes naturens skjebne til menneskenes vandalisme i byggeprosjekter-som planlegges på bekostning av naturhensyn. Vi stikker fingeren i jorda: Hvor er fortellingen som kan anspore kommende generasjoner til å bli politiske økologer?

Marina Garces argumenterer for en ny opplysningstid: Vår tid er tiden da alt tar slutt. Hun er desillusjonert overfor den blinde naive troen på teknologiens redningspotensiale. Hennes anbefaling er å vende tilbake til røttene. Garces konkluderer med at det egentlige problemet er idealet om fortsatt forbruksvekst, støttes av Eva Nordland –hennes kommentar i Nationen forrige vår etterlyser debatt i Norge om evig økonomisk vekst og forbruk.

John Thomas Suhr delte i slutten av juli måned følgende refleksjon med Klassekampens lesere: I klima -og miljødebatten er den kapitalistiske produksjonsmetoden elefanten i rommet -som få prater om. Profitten til eierne er målet som går foran alle andre hensyn. Vi opplever det absurde: Folk får i oppdrag å jobbe med planlagt foreldelse. Den kapitalistiske konkurransen tvinger eierne til å erstatte det menneskelige med maskiner og ny teknologi. I min ungdom mistet jeg uskylden ved å bli oppmerksom på at Volvo produserte bilene sine med innebygd slitasje. I økogrenda vil reparasjon, gjenbruk, sirkulasjon og kretsløp være sentralt. Skribent Arne Ødegård reflekterer31.juli-24 over betingelsene for bevisstgjøring om klimatrusselen og muligheten for nødvendig systemendring. Han viser til boka «Less is more» av Jason Hickel hvor han også reflekterer over kapitalismen som drivkraft i den destruktive utviklingen og at vi må endre hele økonomien med politikerne og sivilsamfunnets hjelp. Han konkluderer: I dette arbeidet trengs både nytenkning og konkrete eksempler som viser at en annen utvikling er mulig. There is no alternative? (TINA) There is no such thing as a community? (Thatcher)

OCCUPY WORLD STREET v/ finansrådgiver og grunder Ross Jackson PhD- medgrunnlegger av Global Ecovillage Network. Finansrådgiveren kritiserer nyliberal økonomi for å prioritere kortsiktig profitt foran miljø-og samfunnsansvar. Jackson ser framfor alt økosamfunnsmodellen som en livsbejaende visjon omkring en bæredyktig levemåte som kombinerer sosiale, kulturelle, økonomiske, økologiske og eksistensielle/åndelige komponenter innenfor rammene av et landsbysamfunn. The Gaian World består av : The Gaian Leauge: En håndfull små nasjoner som samarbeider med grasrota som et første steg mot Gaian Order The Gaian Council: Et mindre, valgt råd av «elders» med mandat til å overstyre enhver lov som ikke overensstemmer med planetens ve og vel samt menneskerettighetene The Gaian Congress: Delegater utpekt av The Leauge som et Storting. Unntatt er forsvars -og utenrikspolitikk som styres nasjonalt The Gaian Commission: Et utøvende organ med regjeringsfunksjon The Development Bank: Erstatter WTO og Verdensbanken; skal finansiere utvikling i U-land og forhindre utbytting. Administrerer lokal valuta The Resource Board: Regulerer ressursbruk og derved forebygger forurensning The Trade Organisasjon: Erstatter WTO, kontrollerer all handel, beskytter hjemme-markedet mot konkurranse fra import. Kontrollerer kapitalbevegelser for å forhindre spekulasjon. The Clearing Union: Regulerer handel og forebygger finanskriser The Court of Justice: Innehar mandat til å tolke lover

IDUNSHAGE ØKOGREND (Forts.)

er registrert i Brønnøysund i Enhetsregisteret og Frivillighetsregisteret, styremedlemmer er Gøran Flåtin, Eva Lindtveit (kasserer) Randi Gjerdrum, ( styreleder.) Arealet er ca 50 da. Det er planlagt inntil 30 boenheter inkludert et 8-kantet felleshus som skal romme forsamlingslokale, storkjøkken, verksteder, boder, gjestehybler, felles grovvaskerom og fryserom. I nedre hjørnet av tomta er det planlagt et «eldrekooperativ med mindre grunnflater og fellesareale -beliggende inntil lekeplass og felleshus. Tomtene er på i underkant av 1 mål og gir mulighet for dyrking- i tillegg grenser arealet inntil nabo med ubearbeidet jordsmonn som stiller areal til disposisjon. Det er planer om et mindre hønsehus med uteareal. Det er en målsetting å være sjølberget -og på sikt utvide dyrkingsaktivitet utover grendbeboernes behov. 10 tomter har opparbeidet vei, vann, kloakk og fiberoptisk kabel. De øvrige tomtene er tiltenkt naturbasert avløpssystem. Hver av boligene har utleiehybel med kjøkkenkrok og bad, veranda og tilgang til fasiliteter i felleshuset. Boligene har 11/2 etasje- til sammen i underkant av 100m2 (inkludert hybel i underkant av 20m2.) Via kontakt med kommunen er det bekreftet stort behov for studenthybler. (pr.13.8: 383). Universitetet (USN) tilbyr naturstudium og hyblene kan være mest interessante for disse- i tillegg til lav leiepris. I tillegg til hovedfartsåra vil syklister kunne benytte en alternativ trasè mellom frukttrær og idyllisk natur- gang og sykkelvei er anlagt andre halvpart av strekningen. Særtrekk ved grenda vil være iøyenfallende estetikk, da vindusflater vil skille seg ut innrammet med kontrastfarget listverk; dører, laftekasser og veranda i samme farge og stil. Sol vil være tilgjengelig fra soloppgang til solnedgang. Det går en sti fra boområdet ned til en småbåthavn; båtplass hører med. Naboskap skiller seg også ut: To vikingelandsbyer; et gartneri; Akkerhaugen Rocksamfunn; vandrehjem med badeplass; sommerkafè drevet av et rockbasert åndelig fellesskap; Norsjø ferieland; skulpturpark med badeplass; hotell. Innenfor en radius på 50 km. kan man delta på 8 festivaler: Kongsberg Jazzfestival; Notodden Bluesfestival, Telemark Internasjonale folkemusikkfestival; Seljord countryfestival; Viser ved Kanalen; Porsgrunn Internasjonale teaterfestival; Eplefestival; Kartfestival.

Status quo: Utbygger Akkerhaugen Utvikling er begjært tvangssalg; prisantydning 6 mill. Idunshage Økogrend mangler midler til å kjøpe arealet. Styreleder er innvilget startlån på 1.6 mill. via boligkonsulent og Husbankansvarlig Rune Arnesen -og inngikk kjøpekontrakt med AU for ca.2 år siden. Prosessen har stoppet opp p.g.a. manglende utført rekkefølgekrav; slik at fradeling av tomt og tildeling av målebrev er utsatt. Idunshage Økogrends styre har nær kontakt med banker, kommuneadministrasjonen og kommunens boligkonsulent.

I heftet «Sauherad-ein annleis kommune»- kan en bli opplyst om at Sauherad kommune (før sammenslåing med Bø)- planlegger en økolandsby med basis i permakulturdesign.

KOSTNADSOVERSLAG inkludert mva.

Slipp-laft-tømmerkasse montert med taksperrer, dører og vinduer (100m2) 350.000,- (dugnad 100.000,-) Grunnarbeid, Glasopor, avretting , gulvstøp 130.000,- (dugnad 10.000,-) Tomt med egenkapital pluss avgifter 585.000,-(dugnad 100.000,-) Arkitekt, ingeniør, konsulenter 130.000. (dugnad 30.000,-),- Varme, slanger, takpanel, ovn 100.000,- (dugnad 40.000,-) Kjøkken, gjenbruk av materialer, inkludert hvitevarer 60.000,- (dugnad 10.000,-) Taktekking 80.000,- (dugnad 20.000-) Rørlegger, 2 bad 140.000,- (dugnad 20.000,-) Elektriker med utstyr og montering 120.000,- (dugnad 60.000,-) Byggelånsrente/ omkostninger 140.000,- uforutsette utgifter 170.000,-

Dugnad er fellesbetegnelse på egenkapital; gaver, rabatter, betalte tjenester: 400.000,- Lokale banker som gir boliglån bekrefter dette.——

Underveis i essayet oppdateres undertegnede med relevante suppleringer i media:: Å tilfredsstille menneskets basisbehov er fullstendig underordnet kapitalens behov. Systemet er avhengig av å ekspandere (veksttvang). Jmfr. produksjon for bruk (ikke bytte).

Nationen minner om at dagen i dag (1/7) er den internasjonale Overforbruksdagen som markerer at jordas naturressurser er brukt opp for i år. Norge hadde sin overforbruksdag 12.april. Generalsekretær i WWF, Karoline Andaur har dette budskapet øverst på lista: Vi er nødt til å redusere forbruket vårt og legge om fra lineær til sirkulær økonomi. Om vi ikke når klimamålene risikerer vi fullstendig naturkollaps

BRUTALISME Fra naturkollaps til samfunnsfenomen der opplevelsen av fravær av natur i våre omgivelser også smerter og opprører: Tar en tidsånden på pulsen, kommer en ikke utenom Arkitekturopprøret når temaet er byggeskikk og estetikk. Historiker Ulf Andenæs gjester med ujevne mellomrom Morgenbladet og avleverer indignerte innlegg om brutalismen som han hevder kjennetegner modernismen kontra førmoderne boligpolitikk: Norge gjennomgår en eksplosiv utbygging med naturfremmede og miljøskadelige bygningsformer, ifølge Andenæs. I denne prosessen har såkalte modernistiske arkitekturen spilt en ynkelig rolle. Videre: Det starta i mellomkrigstida med et sosialt budskap og et velment ønske om å skape bedre liv for småkårsfolk. I dag er denne arkitekturen en servil håndlanger for storkapitalen og hensynsløse utbyggingsinteresser -i et ran av det norske landskapet- som går for seg uten avbrudd.- Med de mest brutale fotavtrykk- med naturfremmede materialer. Andenæs registrerer at arkitekturen speiler utviklingstrinna i samfunnsforholdene. Maktforhold, mentalitet, teknologi og forholdet mennesker har til omgivelsene. Modernitetens arkitektur har et formspråk, hevder Andenæs, som er naturfremmed – ofte understreket ved materialbruken. Tradisjonell arkitektur skiller seg fra brutalismen ved sitt mangfold som samsvarer mer med de ulike former og farger som finns i naturen. Arkitekturopprøret etterlyser hus som er vennlige med farger, former og festlige innslag. Kunne et åttekanta lafta bygg med grønne kontrastfarger omkranset med rognebærtrær og syriner roe gemyttene?

ALDERISME Det dukker stadig opp «ismer» som verktøy for å sortere meningsmangfoldet i det offentlige ordskiftet;- siste tilskuddet til vokabularet: Alderisme- har erstattet »eldrebølgen/ eldretsunamien». Forskningsgruppa «Eldreforsk» har levert rapporten »Tid for handling» og temaet er allerede gjenstand for trøtte gjesp: Vi blir stadig eldre; velferdens «trøste og bære»-armè er stadig utbrent i utide og har lite tålmodighet med parkinson og fibromyalgi. Det politiske landskapet er velsignet med en viltvoksende plante: Mimir Kristjansson er mer eller mindre ufrivillig blitt de gamles ridder. Han trekker stadig fram begrepet «verdighet» som et fremmedord i norsk helsevesen- Vårt Land 8/10-22 brakte Kristjanssons indignasjon over kvinneklinikken Nome som under påskudd av å formidle siste nytt om «kvinnehelse» introduserte botox, peeling, diverse inngrep som politikeren oppfattet som opprør mot selve alderdommen. Og riktig nok: Kundeutsagn: Vi ønsker oppskrift på å kunne eldes som en Jaguar, og ikke noe rent-a-wreck. Idunshage legger forholdene til rette for at eldregenerasjonen kan føre tradisjons-håndverk og praktisk kompetanse videre til ungdomsgenerasjonen- samt stødige slitesterke verdier. Verdiskapning er ikke synonymt med lønnsarbeid; verkstedene og utstyr til reparasjon- fra skotøy til sykler, fra redesign til båtbyggeri. Indianske stammer velger et team av «Elders» som forvalter erfaringsbasert kunnskap. Denne utvalgte gruppe kunnskapsbærere er også et uunnværlig element i Ross Jacksons Gaia-landsbyer. I et samfunn der anti-aging er blitt en milliard-geskjeft må respekten for de eldre gjenreises. Apropos: Mick Jaggers siste sceneopptreden bar ikke preg av behov for rullator- Willie Nelson har for lengst bikket 90 og tropper opp på indianske naturvernsmobilisering- sist på Standing Rock

MATPRODUKSJON PÅ DØRSTOKKEN Vi har konvertert fra holocen til antropocen- menneskets tidsalder- det fokuseres på vår innvirkning på naturen: Hva skal til for å forandre måten vi forholder oss til naturen på? Et flerfoldig trekløver har slått hodene sammen for å tenke stort: Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen, biolog Dag O. Hessen, religionsfilosof Marius Timmann. Hvem er nærmest til å svare på et slikt gjennomgripende spørsmål? Vi spør Hans Børli: Bonden. Han som har tapt. Inntil nå. Men som vi snart må spørre om veien: Der det gror. I 2008 ga Christian Smedshaug ut boka: Kan jordbruket fø verden? Industrisamfunnet førte til effektivisering, produksjonsøkning; prisnedgang, ulønnsomhet. Overproduksjon er det store spøkelset. I 2007 ble bøndene i EU pålagt å holde minst 10%- frivillig, 50 % av jordbruksarealet ute av produksjon –for å holde prisene oppe- vi minnes smørberg som ble dumpa i havet for å sikre profitten. Sådan er kapitalismen. Den grønne revolusjonen var katastrofal for Sør. Siden år 2000 har jordbruket vært den største produktivitetetsvinneren. På bekostning av jordhelse, humusbygging-sårbart for storm og flom. Kort sagt: Kunstgjødsel har en komposisjon som ikke er etter naturens oppskrift: tungmetallet kadmium opphopes i næringskjeden; avrenning av nitrater til sjøer og bekker og hav, sporstoffer og mineraler når ikke fram til røtter som ikke nyttiggjør seg et næringsrikt jordsmonn. Plantene svekkes og blir lett bytte for utøy som holdes i sjakk av pestisidier.

Globalt vokser det fram en bevegelse for et selvbærende naturlig jordbruk med røtter i selveste FN: Humusrevolusjonen: et landbruk som fanger CO2 til jord og dobler produksjonen. Regenerativt landbruk og permakulturdesign reklamerer for å kunne «green the desert». Det handler om jordhelse; samplanting, jorddekke, kompost, fangvekster (kløver og belgvekster); komponenter som er gjensidig fordelaktige. Sjølforsyning er bunnplanken i økolandsbyene; hver tomt vil kunne avse areal til grønnsaksdyrking, bær og frukt; som nevnt er arealet i gåavstand fra nabo som stiller ubearbeida jordsmonn til disposisjon.

Flere varianter av landbrukspraksis er aktuelle: Andelslandbruk, der sambygdinger gis mulighet til å leie parseller, med ansvar for såing, luking og høsting. Et annet fruktbart prosjekt er «grønt spatak» -organisert innunder «Alliansen for ny landbrukspolitikk»: Natur og ungdom og Norsk Bondeungdomslag sender hver sommer rundt 100 ungdommer mellom 16 og 30 år ut på 10 dagers arbeid på en gård eller sæter hvor de hjelper til med mjølking, ysting, graving, høsting, hesjing og gjeting.. Prosjektet finansieres av Felleskjøpet, Tine og Miljødirektoratet og spanderer gratis reise og opphold. I forkant deltar de på et fagseminar som legger vekt på norsk matproduksjon, biologisk mangfold, jord som knapphetsgode, fotosyntesen, naturressurser og jordbrukspolitikk.

BEREDSKAP Sjølforsynte nasjoner er den beste beredskap i en uforutsigbar verden– som ble synliggjort under pandemien og i etterkant Ukrainakrigen. Det er nyttesløst å utstyre seg med et svindyrt avskrekkings-forsvarsapparat om ikke nasjonen i bygd og by kan brødfø seg sjøl. Erfaringer under 2. verdenskrig bekrefter småskala «bondevett» sin funksjon også for heimevern og hjemmefront og folk underveis på flukt. Økosamfunn spredt rundt på landsbygdene vil være av største betydning i en krisetilstand. Nationen 11/4 bringer uttalelser fra forsvarssjef Eirik Kristoffersen som ber Norge styrke sin matberedskap og anser dette viktigere enn stridsvogner.

TILBAKE TIL START Tilbakeblikk til introen: Husbanken ble døråpner også for Sauherad Samtuns terapeutiske samfunn for rusavhengige; det vil trolig være av interesse for styrelsen av banken å bli informert om hvilke frukter bankens såkornmidler høstet. Behandlingsresultater avleses i etterundersøkelser for utskrevne beboere 5 år etter avsluttet program. Første etterundersøkelse viste 54% rehabiliteringseffekt. Neste undersøkelse 56%. Kuriositet: Beboergruppa deltok på utflukt til Kristiansand Dyrepark og falt i staver over Kardemommeby; en av beboerne kunne ikke styre sin begeistring: Slik en landsby skulle eks- Samtunere flytte inn i! Behandlingsmodellen navigerte etter filosofien: «Fellesskapet som metode « og ensomhet etter fullført program var et stadig aktuelt tema. Vedkommende som fødte visjonen om landsby deltar fremdeles i planleggingen! Han har fullført 3 ingeniørutdanninger og jobbet 4 år i NRK. 2 andre eks-ere som har vært involvert i prosjekteringsfasen har også satt spor etter seg: Den ene av dem har vunnet frivillighetsprisen på landsbasis; den andre har turnert Europa rundt som eminent gitarist i rockbandet Humbucker. Disse tre og et titalls andre fungerer som vaksine; en slags form for beredskapsteam som har verktøykassa parat når kamerater trenger en livbøye.

Apropos «Alderisme» Dagens Næringsliv presenterer «forskningsprosjekt for alternativ boform», bofellesskapet HELGETUN Bakgrunnen er den kjensgjerning at: «vi lever stadig lenger; spørsmålet melder seg: hvordan sørge for at disse ekstra årene fylles med bokvalitet; medisin mot ensomhet. Finnes det mulighetsrom for at pensjonstilværelsen etter yrkesliv og lønnsarbeid likevel kan fylles med verdiskapning, livskvalitet og mening.» Bofellesskapet Helgetun sto ferdig 2019. -På dagsorden når DN stakk innom boligkooperativet sto folkedans og kor. Professor i geriatri Geir Sælbæk, forskningssjef i «Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse» avviser eldretsunamiens flodbølge og forespeiler en jevn strøm som stadig blir større og kraftigere. «Aktiv aldring» kan innebære parsellhagearbeid, jeg føyer til verkstedsvirksomhet, reparasjon/gjenbrukssysleri Bettina Husebø ved «Senter for alders-og sykehjemsmedisin» vurderer boformen som demensforebyggende. Ved beskrivelse av de fysiske fasilitetene nevnes spesifikt at boligene er treverksbasert. Styreleder og en av initiativtakerne Bjarte Nygård og Rieberfondene røper: Vi ville bygge en liten landsby. Visjonen bak Helgetun har vært å bidra til å løse et samfunnsproblem ; alle eldre kan ikke bo hjemme med sykepleie flere ganger daglig og maten kjørt hjem til seg. På Helgetun blir det enklere å betjene en gruppe eldre enn å kjøre rundt til hjemmene sier Nygård som merker at det er et sug i markedet etter denne type boliger. Prislappen kom på 100 mill. for 36 boenheter.. Stiftelsen Rieberfondet finansierte bygginga; husleien ligger mellom 8000,- og 12000.- pr. mnd. Fondene la inn 50 mill. i grunnkapital og lånte resten. Lånet vil bli nedbetal gjennom 20 års husleieinnbetalinger.

  Utfra økogrendas livsfilosofi vil en slik bosettingskultur sortere under «segregering»- da samvirke på tvers av generasjoner er selve nerven i prosjektet: Verdien i arven fra tidligere generasjoners tradisjonshåndverk, og ikke minst rollemodell for ungdomsgenerasjonen.

STUDENTKOOPERATIV -Som nevnt under filosofi-avsnittet, vil- av klimahensyn- boenhetene utstyres med en studenthybel hvor leieboer i tråd med delekultur disponerer felles fasiliteter; boder, adgang til felleshusets bibliotek, verksteder, gjestehybler. Bildeling vil spare inn utslipp. Det vil være diskusjonstema hvorvidt hver student leier eller eier hver sin el-sykkel.

LYS I TUNELLEN? Mediautklipp: Pr. 3. august melder Klassekampen: 15000 står fortsatt i kø for studentbolig . Det etterlyses fortgang i byggeaktiviteten. Leder Kaja Ingdal Hovdenak i Norsk Studentorganisasjon er ikke overrasket over at køene er så lange som de er og henviser til spinnville leiepriser på det private markedet. Videre: Behovet for at sovesaler opprettes viser hvor sårt vi trenger flere studentboliger. 2. august, Morgenbladet: Nylig solgte eiendomsmegler Sebastian Andresen en 16 kvadratmeter stor ettroms leilighet på Majorstua for 3.25 mill.

Nationen sprer samme dag lys i tunellen: «Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil redusere sosiale og geografiske forskjeller- også med en ansvarlig boligpolitikk: Husbanken er vårt viktigste virkemiddel for å bidra til at flest mulig kan komme seg inn i boligmarkedet. Vi har derfor gjenreist Husbanken. Husbankens budsjett er i denne Stortingsperioden løftet fra 19 til 32 mill.- fordi Husbanken virker.» Videre: «Med stadig flere eldre, jobber vi også med endringer i boligloven som vil gi mer fleksible eiermodeller i alle typer boligprosjekter og større variasjon i botilbudet. Da trengs flere kreative boligløsninger. SP vil at flere får tilpassa boliger i ulike prisklasser, for en trygg alderdom med tilgang til hjelp og sosialt fellesskap.» (ifølge Kathrine Kleveland, stortingsrepresentant for Senterpartiet.) Stortinget har lovfestet kommunens ansvar på det boligsosiale feltet.

 Håp i hengende snøre!

STEG FOR STEG Hvordan vi frambringer mat; utformer by og land; transportårer; produksjon- og energibruk -med målsetting om å utvikle en verden der vår relasjon til naturen er et fundament for liv og verdiskapning- gjennom små endringsimpulser -vil steg for steg endre natur- og menneskeveven ved hjelp av et mangfold av løsningsgrep. (Ny Tid, vårutgave).

 «Mutual Aid- the other law of the jungle» ved Pablo Servigne og Gaistloker Chapelle bringer skjellsettende forskning: Konkurranse og samarbeid er som yin og yang. Biologisk og psykologisk forskning på gjensidighet basert på sosiobiologiens teorier: Ekspedisjoner fra taigaen i Sibir samt flere andre bosettinger bekrefter: Intet samfunn bygges på nådeløs konkurranse for egen vinning uten tanke på artenes ve og vel. Forfatterne oppsummerer: Skal vi styre unna full global kollaps må vi rigge systemet til så vi premierer gjensidig hjelp og solidaritet; båndene er det som gjør livet robust og rikt. (Ny Tid høst -22 v/ Anders Dunker)

Forfatter Rutger Bregman hører til blant dem som har vendt «Homo Economics» ryggen. I boka «Folk flest er gode» presenterer han en ny fortelling om menneskenaturen -basert på ny forskning innen psykologi, økonomi, biologi og arkeologi. På omslaget oppsummeres det: Boken kaster ikke bare lys over historien, men kaster også et nytt, mer håpefullt lys på framtiden.

Wegard Harsvik og Ingar Skjerve ; forfattere av boka «Homo Solidaricus» presenterer «ny innsikt fra biologi, atferdsvitenskap og økonomi» som de siste 50 år har snudd opp ned på gamle forestillinger om mennesket. Boka tar et oppgjør med tenkningen om at egoisme og egen vinning er det rådende, Den setter sammen ny kunnskap som viser at samarbeid er grunnleggende egenskap hos oss som art.

Finansrådgiver Ross Jackson (PhD) viser hvordan småskala økolandsbyer steg for steg bygger «det nye århundrets samfunnsmodell « gjennom de nye Gaia-institusjonene. Devisen «There is no alternative» er gjort til skamme til glede for alle medborgere og medlevere.

IMPERATIVENE STÅR I KØ: Catch the vision! An opportunity to make a difference! «Økolandsbyer er som små pustehull som perforerer en massiv mur av avmakt!» (Thomas Hylland Eriksen)

Den Norske Husbank er herved invitert til å bidra til pustehullene