Innspill til Landbruks- og Matmeldinga

Last ned: INNSPILL TIL LANDBRUKS- og Matmeldinga
Skrevet av Randi Gjerdrum.

Innspill til Landbruks- og Matmeldinga

Agroøkologisk produksjon

Bærekraftig småskalalandbruk

Økologisk Bygdeutvikling

Økosamfunn som global strategi

Permakultur

Matproduksjon på dørstokken

Økolandsbymodellen -også presentert som det 21. århundrets mest betydningsfulle bevegelse

jmfr. David Korten PhD, forfatter av ”When corporations rule the world”, Ross Jackson PhD finansrådgiver og forfatter av boka “We can do it, we will do it and we are doing it- building an ecovillage future”.

Malurten først- for å holde seg innenfor botanikken:

Via tidsskrifter og andre publikasjoner kan vi bli informert om:

Matvarekrisa- samtidas folkemord; Vi blir ikke mette av olje; Landbruk på liksom; Vi går inn i faresonen! Videre: Strukturrasjonaliseringen- medisin med alvorlige bivirkninger. Storstilt nedbygging elendig distriktspolitikk. Årlig import av 800000 tonn kraftforråvare. Tilskuddsavhengige gjeldsslaver. Sjølbergingsgraden ikke reell. Få, store, sentrale bruksenheter med høyt produksjonsvolum; er det visjonært? Skytsene leveres og krever svar: Skal framtidig jordbrukspolitikk satse på forgjelda datastyrte robotfjøs som produserer billigmat basert på importert kraftfòr fra Brasil? Vi kjøper mat på bekostning av fattige i andre land til tross for at vi har ubrukt arealer og ressurser. Det gjør oss sårbare. Skrekkscenarioer florerer: Sent i desember opplevde man i Tyskland at fettprodusenten Harles und Jetzsch hadde blandet sammen fett som skulle inn i produksjonen av biodisel med fett som skulle gå til dyrefòr. 3000 tonn med kreftfremkallende dioksingift ble sendt ut til dyrefôrprodusenter; 4700 bondegårder ble stengt.

Det må satses på norsk mat, var kravet fra flere hundre bønder og bygdefolk som avsluttet sin budstikke-stafett foran Stortinget tirsdag sist uke. Parolene lød: Uten bønder, ingen mat. Det skal ikke stå på oss! Totalt representerer de en forsamling på ca 48 000. Bøndene vil- avhengig av politikken som stakes ut i den nye meldinga merke på skinnet hvem som framover innkasserer gevinsten av effektiviseringa: forbrukerne, dagligvarekjedene eller bøndene. I dag kontrollerer de 4 store kjedene 99% av markedet.

Landbruks- og matministeren har 3 fokus i forhold til den nye stortingsmeldinga: Inntekt, rekruttering og investeringsbehov. Målet for landbruket er sunn, trygg mat, sysselsetting og bosetting over hele landet.

Nytt moment: Riksrevisjonen har mandat til å  etterse hvorvidt LMD oppfyller målsettingene som dreier seg om samfunnshensyn: levende bygder, kulturlandskap og matsikkerhet. Oppdatert rapport ble lagt fram 12. august sist høst og funnene viser risiko for at politikken fører mot feil retning. Sjølbergingsgraden svekkes av importert kraftfòr, og bidrag til fellesgoder som bl.a. spredt bosetting er ikke tilfredsstillende. Vi er ikke på vei mot opprettholdelse av jordbruk over hele landet, enn si levende bygder. Mangel på fremtidstro og rekruttering trekkes spesielt fram.

FN melder at verden trenger 70% mer matproduksjon for å brødfø 2,3 mrd. Flere mennesker i år 2050. Lars Peder Brekk uttalte sist sommer at det å sikre nok mat til en raskt voksende befolkning i en stadig varmere verden er den viktigste utfordringen verden står overfor. Norge må derfor gjøre det de kan for å brødfø vår egen befolkning. FN understreket på mattoppmøtet november 09 ansvaret for nasjonal matproduksjon.

Blant annet p.g.a. knapphet er mat og jordbruksareal blitt spekulasjonsobjekt og både selskaper og nasjoner investerer i dyrkbare arealer internasjonalt (landgrabbing).

En siste krampetrekning:

Dyr stua sammen i kjempefjøs skaper avfallsproblemer og ikke gjødsel og dyrevelferden er katastrofal. Sjukdomsmikrober har gunstige vilkår, matjorda i land etter land utarmes av giftstoffer, kunstgjødsel og monokulturell drift. FNs tidligere rådgiver for mat, JeanZiegler, kaller dette ”vårt stille folkemord”.

De som er særlig kritiske til norsk jordbrukspolitikk oppsummerer kritikken slik, og de velger å framstille det som ”det skjulte landbruket”:

Broilere presses fram til slaktemoden vekt på èn måned og overbelaster skjellettet og indre organer. Selvforsyningsgraden er offisielt økende men statistikken trekker ikke fra egg og kjøtt produsert på stadig økende mengder importert kraftfòr. Brakklegging og fraflytting akselererer; vi bruker bare 1/3 av utmarksbeiteressurser. Kyrnes 2 mndrs.garantert sommerbeite har mer karakter av luftegårder. Etter EU-vedtak ble også beitekravet i praksis også frafalt økologisk jordbruk i 2008.  Økt kraftfòravhengighet fører til økt import. Genmodifisert soya og mais øker risiko for genmodifisert fòr. Kraftfòr fører til lavere innhold av omega 3fettsyrer, CLA og vitamin E. Norges kraftfòrbehov okkuperer 4,5 millioner da. i utlandet for å bli produsert.

Ingen påfallende likhet med markedsføringa av Freias mjølkesjokolade.

Framtiden i våre hender hevder det er umoralsk å være pessimist.

Opp mot dette synes økolandsbybevegelsen å imøtekomme store deler av det som trekkes fram av kritikkverdige forhold og etterlysing av måloppnåelser. Spesielt synes Riksrevisjonens påpekninger relevante: Med et omfattende nettverk av nasjonale økolandsbyetableringer tilsier erfaringen at lokalmiljøet involveres og synergieffekt oppstår i samvirke med konvensjonell kompetanse. Sosialt og kulturelt vil gjensidig inspirasjon gjøre bygdemiljøet rikere og mer livfullt og trekke til seg nye sambygdinger- som til en viss grad vil oppfylle rekrutteringsbehovet. Et økobevisst perspektiv vil være særlig følsomt overfor biomangfold og bevaring av kulturlandskap. Når det gjelder matsikkerhet vil giftfri dyrking til eget og et større omlands behov prioriteres. Oppmerksomhet mot kretsløpsperspektiv og generering av ikke-fossilt energiforbruk er en bærebjelke. Undersøkelser viser at økolandsbyer avgir fra 40 til 80% mindre utslipp av klimagasser enn gjennomsnittet, det gjelder også for økologisk fotavtrykk.

Ifølge permakulturdesignets spesifikke planleggingsredskap vil hver enkelt boenhet ha mulighet for grønnsaks-evt. urtedyrking nærmest boligen; bærbusker og frukttrær i arealets yttersone. Permakultur som verktøy gjør det mulig å samarbeide med naturen til fordel for størst mulig effekt på dens premisser. Det tilrettelegges for at hvert element har flere funksjoner til gjensidig fordelaktighet. Det praktiseres jorddekke, grønngjødsling, flere grøder samtidig, stor grad av flerårige plantevekster; kløver og belgvekster for jordforbedring og som naturlig sørger for nitrogenfiksering. Avløpssystemene er naturbaserte og det overordnede prinsippet er sirkulasjon i størst mulig grad; gjenvinning, gjenbruk og reparasjon. Bildeling, bytteringer og tjenestebytte fungerer innovativt og bærekraftig. Det er i visse tistøtende miljøer utviklet et begrep; fra vugge til vugge som illustrerer kretsløpsprinsippet.

Bill Mollison, permakulturens far og mottaker av Alternativ Nobelpris, lanserte mottoet: avfall er bare ressurser på avveie. Som tidligere vitenskapsmann ved SIRO Wildlife Survey Section og mangeårig forsker på naturens muligheter for gjensidig fordelaktig samvirke samt agitator overfor universitetsansatte og forskermiljøer ga han opp og bekjente at all radikal endring må komme nedenfra fra grasrotplan. Han postulerte som et av sine mange kraftfulle imperativ at ”jeg ser ingen annen løsning politisk og økonomisk på mennesketnes utfordringer enn å etablere små ansvarlige samfunn som som praktiserer permakultur med tilpasset teknologi: Planlegging og intensiv økologisk-biologiskbasert matproduksjon på dørstokken.

Permakultur er utviklet utfra en utvidet økologisk erkjennelse. Økologi handler om levende organismers samspill og sammenheng med naturen. Permakultur er i tillegg et analyse- og planleggingssystem for å legge til rette for bærekraftighet. Det handler om relasjoner mellom mennesker, dyr, planter, vann, infrastruktur, bygninger og er utviklet gjennom observasjoner, tradisjonell visdom og erfaringsbasert kunnskap. Essensielt er å tenke polykultur, en dyrker lagdelt blandingskultur og praktiserer samplanting. Det produseres ikke avkast men produkter. Lokalt fokus overflødiggjør langreist  i alle henseende. Det er blitt sagt: Er ikke permakultur ”just commom sence? ” Hvorpå nestor Nils Holmgren avleverte dette svaret på den 7. internasjonale Permaculture Convergence i Kroatia 2005:”Yes, but it is no longer common”.

Det er en utbredt oppfatning at en kun har valget mellom høyteknologi/ arbeidsbesparende meget energikrevende agroindustri og et liv med beinhardt fysisk slit. En tredje mulighet er permakultur.

FNs høykommisær for flyktninger har uttalt at bistandsarbeid uten å ta ibruk permakutur som planleggingsredskap kan ikke forsvares verken miljømessig, sosialt eller humanitært.

I dagsavisen Klassekampen ble det i løpet av fjoråret kjørt en serie under headingen ”Den siste bonde”, Det ble presentert ulike vinklinger; eksempelvis ”bondeensomhet” og understreker at den sosiale situasjonen er mer sørgelig enn noensinne i vår nære historie. Økolandsbykonteksten vil langt på vei bøte på en slik lite fristende tilværelse- livsløpsperspektivet garanterer i tillegg en alderdom uten utstøting og isolasjon.

IAASTD (International Assessment for agricultural Science and Tecnology) la i fjor fram  forskningsmateriale på landbrukets rolle for å bekjempe sult og fattigdom. Konklusjonen er bemerkelsesverdig: Å fortsette i samme spor som nå er ikke noe alternativ. Tiden for store sentraliserte landbruksenheter er over. Matproduksjon må spres og forankres i småskalalandbruket der lokal kontroll med og forvaltningen av ressursene er avgjørende for å tilpasse en bæredyktig produksjon til lokale forhold. FAO sitt matmøte i Roma en tid tilbake understreket: Alle land må produsere betydelig mer av maten på eget ressursgrunnlag.

Flere aktører entrer scenen: En gruppering som ble presentert som ”ledende agronomer” lanserer den ”dobbelgrønne” revolusjonen. Med bakgrunn i en analyse av krisen i industrilandbruket er deres agenda å styrke de lokale og globale økosystemene og øke avlinger som er økologisk bærekraftige. Michel Griffon, fransk agronom, hevder at jordbruket må integreres i økosystemene med trær og skog. Agronomene presiserer nødvendigheten av et bottum up perspektivv.

I kontrast til denne tilnærmingen vender vi tilbake til Norge hvor en for øvrig oppegående journalist finner det betimelig å spørre seg hvorfor ingen for alvor tar fatt i følgende problem: Landbruket vil være en av miljøets største fiender inntil vi har funnet opp en kunstig måte å lage kjøtt og melk på. Han besvares av seniorrådgiver i Utviklingsfondet Aksel Nærstad: Det industrielle landbruket står for 30% av verdens matproduksjon. Landbruk som baserer seg på store mengder kunstgjødsel, kjemiske sprøytemidler, monokulturer og industrielle former for kjøttproduksjon er miljøskadelig, utpiner jorda, reduserer biologisk mangfold og overforbruker vann. Utviklingsfondet ga høsten 2010 ut rapporten ”A Viable Food Future” i samarbeid med flere internasjonale organisasjoner. Den bygger på en rekke grundige forskningsrapporter bl. andre IAASTD som er utarbeidet av 450 forskere på oppdrag fra FN og Verdensbanken. 59 land har tilsluttet seg konklusjonen. Rapporten til Utviklingsfondet viser at småskala og økologisk miljøvennlig landbruk og andre former for småskala bærekraftig matproduksjon kan drastisk redusere fattigdommen i verden, redusere klimaendringene, kjøle ned planeten, bevare og styrke det biologiske mangfoldet, jordkvaliteten og vannressursene- forbedre levekårene og gi arbeid til milliarder av mennesker – produsere nok sunn og ernæringsrik mat for 9 mrd. mennesker eller mer.

Han legger til at 70% av maten i verden produseres av 3 mrd. småskala matprodusenter (inklusive deres familier). Svært mye av dette er bæredyktig. Kunnskapen til småskala matprodusenter er bygd opp gjennom tusenvis av års samspill med naturen. Om denne kunnskapen kombinerers med moderne vitenskap og det satses på disse menneskene så kan de største utfordringene menneskeheten står overfor møtes på en måte som sikrer framtida for mennesker og miljøet.  Så langt Aksel Nærstad.

Lars Peder Brekk tok imot rapporten under lanseringen og fortalte om et stemningsskifte i internasjonal politikk: Jeg deltok på et møte i OECD og der var matsikkerhet i fokus. I motsetning til tidligere møter i OECD snakker man nå om nasjonal matproduksjon først- før handel. Han var samstemt i at småskalalandbruk er avgjørende for den globale matforsyningen, ”Vi må øke bistanden til småskalalandbruk” sa ministeren.

Gjelder dette også på hjemmefronten?- og kan dette klimaet generere oppmerksomhet mot økolandsbymodellens muligheter som samfunnseksperiment? I et nummer av Le Monde Diplomatique i høst ble Global Ecovillage Network nevnt som en oversett, lite utprøvd alternativ samfunnsmodell- også fordi den impliserer en ikke-vekstideologi som ikke krever 3% vekst årlig- som er en iboende umulighet for planetens framtid.

Gudmund Hernes får siste ordet: ”Moder Jord har fått oss i tale! Vi trenger ikke forskning og vitenskapelige rapporter. Vi vet nok til å handle!