Om boken Occupy World Street
Occupy World Street
“a global roadmap for a radical economic and political reform “ ved JT Ross Jackson Ph.D. (2012).
Bokanmeldelse fra Randi Gjerdrum.
Randi leste noe av dette på forje åpent møte. Dette er viktig og godt materiale slik at vi ba henne om å få en kopi vi kunne legge ut på nettsiden. Her følger teksten.
-en oppfølger og grensesprengende utvidelse av en første introduksjon av økolandsbymodellen fra Jackson (2000): «We can do it! We will do it! And we are doing it- building an ecovillage future!
Finans og grasrot
I forordet til 2000-publikasjonen skriver David Corten- forfatter av “When corporations rule the world” at boka presenterer en sjelden mennesketype som har levd et dobbeltliv; flere tiår som finansrådgiver parallelt med etablering av «Global Ecovillage Network» sammen med sin livspartner Hildur Jackson (juss-skolert sosialantropolog) og «Gaia Trust» som visjonær miljøforkjemper.
Han skaffet tilveie til sammen 15 mill. dollar til disposisjon for pionèrer rundt om i verden som gikk i front for å utvikle økolandsbyer som fundament for det 21.århundrets sivilisasjon.
Anmeldere av «Occupy World Street» (OWS) har tatt i bruk formuleringer som «oppsiktsvekkende»; «den første troverdige konstruktive løsningen på krisene som hittil er presentert»; « mesterverk», «genialt», «forbløffende»; »mindblowing». « OWS strekker seg bortenfor symptombehandling.»
Etter 40 års integrering av lederskap i business, vitenskap, økologi, filantropi og sosialt engasjement er han fremdeles i tjeneste for menneskeheten. Det snakkes her om et signifikant «gjennombrudd»- noen hevder å kunne plassere Jakcson blant verdens «wise elders». Medbringende sin ballast fra finansverdenen er han i posisjon til å avsløre den destruktive naturen i disse sfærene. Han er ikke nådig i kritikken av WTO og utbyttinga av arbeidsfolk og miljø for å oppnå optimal profitt mens samfunn og skattebetalere betaler prisen. Allerede i år 2000 foretok Jackson denne inndelingen av verdens befolkning i den ene prosenten og de øvrige 99.
Forfatterens nybrottsarbeid består i å konstruere en systemsprengende «Gaia Order» idet han kaster vrak på WTO, Verdensbanken, IMF- og EU i sin nåværende fasong. De multinasjonale selskapene- sammen med USA samles under betegnelsen «The Empire». Finansrådgiveren går til frontalangrep på økonomiske systemer som verdsetter profitt høyere enn mennesker og natur og som styrer verden mot økologisk og økonomisk kollaps.
Jacksons yrkesliv blant finansverdenens aktører har gitt ham verktøy til å punktere illusjonene, avsløre kynismen i global finans og den nyliberale filosofien bak –et scenario som han beskriver som et kasino hvor folk forføres og bestikkes til å handle mot sine interesser.
Wall Street kontra World Street
Ross Jackson har ikke –etter godt og vel å ha passert 70- i behold mange illusjoner om politikernes rolle i det endringsarbeidet som må til fram mot en ny Gaia Order. Tvert imot stadfester han at det økonomiske systemet- med politikernes oppbacking, er den største trusselen mot vår sivilisasjon. Er det den minste grunn til å håpe på, spør han, at våre valgte myndigheter noensinne vil kunne håndtere krisene, den dysfunksjonelle økonomien, de truede dyreartene, det ikke-bærekraftige jordbruket, urettferdigheten, de økende ulikhetene, klimakatastrofene i akselererende tempo? Konfrontert med blind overtro på økonomisk vekst –i uskjønn forening med økonomiske/velferds- innstramminger-iakttar han vantro virkemidlene som tas i bruk for å lappe på de fatale ødeleggelsene. Canadieren retter et ubarmhjertig blikk mot USA/»Imperiets» gambling på verdensarenaen og tolker Occupy-nettverket som et symptom på og uttrykk for høyst betimelig sivilisasjonskritikk. Underveis mot et fryktet sammenbrudd ser han likevel kritikken som konstruktiv og kraftfull, inspirert av håp og visjoner.
Den «nye» bevisstheten opplever han riktignok ikke som ny, men som preget av verdier vi har arvet fra urfolkstradisjoner og som han fra sitt unike ståsted overraskende nok opplever som i ferd med å gjennomsyre alle samfunnslag: Visjonen om Gaia Word Order vokser sammen med erkjennelsen av at planeten og alt liv henger sammen.
Ryggraden i Gaia World er menneske- og naturvennlige bosettinger innenfor rammene av en økolandsbymodell– for å gjenfinne vår fellesskapsånd og kontakten med jorda. Landsbyene omfavner lokale samfunnsverdier innenfor en integrerende sammenheng som rommer alle spektrene ved livet.
Fra slutten av 80-tallet har Jackson finansiert flere hundre bærekraftige prosjekter i mer enn 30 land, så vel som «grønne» foretak i Danmark gjennom Gaia Trust. Underveis har han erkjent behovet for mer omseggripende endringer. Som budbringer på vegne av hva Ted Trainer (University of South Wales, Australia) betegner som «dette århundrets mest betydningsfulle bevegelse» introduserer Jackson en » revolusjonær reform». «Gaian Order» omfatter handels- og forretningsvirksomhet parallelt med politiske strukturer.
Økonomien skal tjene planeten, mennesker og alt liv.
Skeptiker-mafiaen pareres knusktørt: «Motstanden mot den døende kulturen vil være formidabel». (Jfr. ordskiftene på 70-tallet hvor reform og revolusjon representerte antagonistiske motsetninger- og hvor de revolusjonære overbeviste med følgende illustrasjon: » prøv å flå en tiger klo for klo»). Likevel beholder han tilliten til at grasrøtter og «bottom up» -nettverk verden over-sammen med et knippe små nasjoner som er villige til å ta lederskap i en kritisk fase -har potensiale til å bryte løs fra et forkvaklet system. Jackson ser mulige allierte i NGO-er, fagforeninger, sosiale bevegelser og kvinnenettverk.
Det inviteres til, med hans egne ord: «Parttaking in an exciting new adventure into a future of great promises that will work for everyone.” Som ideologisk bakteppe markeres distansen til et reduksjonistisk mekanisk verdenssyn som atskiller menneske og natur- og som har vært et nyttig redskap, hevder Jackson , for utviklingen av den industrielle revolusjonen og moderne vitenskap. Ikke uten omkostninger, iflg. Jackson: Millioner av mennesker fikk føle følgene av kolonisering og kommersiell utbytting av mennesker og miljø.
Lokalvaluta
Alternativt til disse uhyrlige overgrepene trekker Jackson fram Latin-Amerika som en inspirasjons-kilde hvor det eksperimenteres med deltakende budsjettering så vel som parallell-valuta. Det refereres til Brasil hvor 200 byer har tatt i bruk lokal valuta som genererer arbeidsplasser og imøtekommer lokalbefolkningens behov. Forfatteren foreslår innføring av en ny valuta med benevnelsen «eco», knyttet til et «Ecofund» som kilde til finansiering av prosjekter som prioriterer miljøhensyn. Eco kan ikke brukes til kapitalflyt og kan ikke konverteres. Verken handelsunderskudd eller overskudd skal være mulig å akkumulere. Et Ecofund finansieres av et mindre antall medlemsland og kan bidra til å bekjempe klimakriser, gi bistand ved naturkatastrofer, bekjempe fattigdom, utjevne inntektsforskjeller i samarbeid med en Gaia Utviklingsbank.
Økonomistyring
Partnerskap og samvirke er bærebjelkene i denne økonomiske-, så vel som bo-og levemodellen. Produksjon rettes i vesentlig grad mot hjemmemarkedet. Luksuriøs import avgiftsbelastes mens verdibasert verdiskaping gis prioritet samt optimal utnyttelse av lokale ressurser.
Kapitalkontroll vil garantere for reell verdiproduksjon, med vekt på tjenesteproduksjon. Forfatteren griper modig inn i Gaia-samfunnets moralkodekser som retningsgivende for offentlig samfunns-og kulturproduksjon -ved å forby spekulasjon og investering i prostitusjon og pornografi, narkotika og tobakk samt gambling og våpenproduksjon. Forbudet omfatter også investering i alle typer produkter som skader natur og miljø- inkludert kjemikalier i landbruket.
Matproduksjon på dørstokken
Matproduksjonen vil være 100% organisk;» forskning viser at det giftfrie landbruket også er mest økonomisk;- økologisk matproduksjon scorer høyest på alle parametre.»
Dette er en av de mest overraskende og skjellsettende postulatene innenfor økolandsbybevegelsen. Kan det medføre riktighet at organisk dyrking kan konkurrere med konvensjonelt jordbruk?
Jackson lar evolusjonsbiolog Elisabet Sahtouris slippe bomben (utdrag:)
Det er en myte at økologisk matproduksjon ikke kan brødfø 9 mrd. mennesker: Faktisk, bønder som dyrker naturbaserte fødevarer i vårt århundre produserer 10 kalorier matenergi for hver kalori forbrukt og beholder samtidig jordsmonn og vann næringsrikt og rent. Industrilandbruket, derimot, forbruker minst 10 kalorier energi i gårdsdrift for hver kalori mat som produseres. Samtidig som jorda er stadig mer utpint og utarmet som livsgrunnlag. Hi-tech agrikultur er enormt energikrevende og ineffektivt. (Så langt Sahtouris). Data fra tropiske agrosystemer estimerer at de vil kunne fiksere nok nitrogen til å erstatte all syntetisk gjødsel som er i bruk pr. i dag.
Forøvrig viser Jackson til sammenfallende dokumentasjon fra
Geef Lawton, Jordan 2009;
Michigan University, 293 studier 2007;
(Øvrige kilder: Rodale Institute Farming system trial 2011, basert på 30 års forskning; IAASTD (International assessment for agriculture, science and technology) ; A viable food future /Den unødvendige sulten 2012 v/Aksel Nærstad, Utviklingsfondet;
Kunstgjødsel (tillegg fra undertegnede)
Skadeomfanget av kunstgjødselbruk kunne fylle en hel side, ref. til økologisk matprodusent i 30 år, redaktør av antologien «Framtidsfrø» 2012 Vidar Rune Synnevåg, stikkord:
Avrenning av nitrater til elver, mangel på sporstoffer og mineraler, opphopning av tungmetallet kadmium i næringskjeden, uttynning av ozonlaget, lystgass til atmosfæren, CO2-utslipp, forurensing av grunnvannet, tørke, tap av biologisk mangfold, forsuring av nedbøren, mangel på opptak av næringsstoffer, energikrevende produksjon, knapphet på fosfatkilder, utarming av jorda, lite motstandskraft mot insektangrep som i sin tur krever sprøytemidler. (Så langt Synnevåg).
Kommersielle krefter bak kjemisk agrikultur og deres politiske allierte vil ikke rikke seg før de blir tvunget til det, spår Jackson. Videre: Når vi entrer arenaen for energiknapphet vil matsikkerhet bli første prioritet og mange vil ty til proteksjonisme. En mye større andel av matbehovet vil måtte dekkes lokalt. Enhver region kan oppnå sjølberging av økologiske matvarer-eksempelvis via andelslandbruk. Innbyggere inngår avtale med en lokal matprodusent om levering av matvarer i bytte mot deling av driftskostnader. Ulike varianter av småskala- og håndverksproduksjon er eksempler på reel utvikling, reell verdi-skapning som dekker befolkningens primærbehov i motsetning til spekulasjon, profittoptimalisering.
Permakulturdesign som planleggingsverktøy er av avgjørende betydning for gunstigst mulig avlingsresultat. Denne modellen kunne også fylle egne sider med detaljert bruksmanual-som må utelates av plasshensyn. Kortfattet kan en si at permakultur muliggjør at hvert element har flere gjensidig fordelaktige samvirke-funksjoner. Naturen er modell for dyrkingsmetodene som tas i bruk. Alternativ gjødsling består av belg/erter/kløvervekster, grønngjødsling, husdyrgjødsel, kompost. Samplanting, flerårige planter, jorddekke i stedet for pløying er andre elementer.
Forfatteren anser dette verktøyet som grunnsteinen i Gaiasamfunnets sjølforsyning og livsgrunnlag.
Gaia-institusjonene
Jackson ser framfor alt økosamfunnsmodellen som en livsbejaende visjon omkring en bæredyktig levemåte som kombinerer sosiale, kulturelle, økonomiske, økologiske og eksistensielle/spirituelle komponenter- innenfor rammene av et landsbysamfunn. Han forestiller seg muligheten av at grupperinger i samfunnet som engasjeres av en slik helhetlig livspraksis kunne ta lederskap i utviklingen av Gaia-institusjonene. Denne gruppa plasserer han i en kategori som får samle-betegnelsen The Cultural Creatives og som utgjør en av mange instanser under The Gaian Paradigm.
The Gaian World eller The Gaian World består av
The Gaian Leauge: en håndfull små nasjoner som samarbeider med grasrota som et første steg mot Gaian Order. Flere nasjoner inviteres med når de er motivert og modne for deltakelse.
The Gaian Council: et mindre , valgt råd av vise «elders» med mandat til å overstyre enhver lov som ikke overensstemmer med planetens ve og vel og menneskerettighetene.
The Gaian Congress: delegater utpekt av The Leauge, vedtar lover som et Storting. Unntatt er forsvars- og utenrikspolitikk som styres nasjonalt.
The Gaian Commission: et utøvende organ med Regjeringsfunksjon; administrerer øvrige instanser.
The Development Bank: erstatter IMF og Verdensbanken; skal finansiere utvikling i u-land og forhindre utbytting. Administrerer lokal valuta.
The Resource Board: regulerer ressursbruk og derved forebygger forurensning.
The Trade Organisation: erstatter WTO og kontrollerer all handel, samt beskytter hjemmemarkedet mot konkurranse fra import; kontrollerer kapitalbevegelser for å forhindre spekulasjon.
The Clearing Union: regulerer handel og forebygger finanskriser.
The Court of Justice: innehar mandat til å tolke lover.
Strategi
Første steg er å bryte løs fra The Empire, melde seg ut av WTO for å styre egen valuta, økonomi og kulturarv (det er vel også aktuell problemstilling for EU-medlemmer? Undertegnede.)
Medlemskap i The Gaian Leauge avgjøres ved folkeavstemning. For å konsolidere motkreftene når The Empire viser muskler og mobiliserer sabotasjestrategier anbefaler forfatteren: Gruppa av nasjoner som tar lederskap og initiativ inkluderer to sterke råstoffleverandører som gjør nasjonene i størst mulig grad uavhengig av import fra The Empire.
Neste skritt: Et par nøkkelnasjoner inviterer til konferanse som i sin tur nedsetter arbeidsgrupper og utarbeider et plandokument som gir de nevnte 8 institusjonene mandat. Dokumentet sendes ut på høring hos arbeidsgruppene. I løpet av et par år avvikles ny konferansesom ratifiserer plandokumentet inkludert høringsuttalelsene. Dokumentet sendes i neste omgang ut på folkeavstemning hos medlemslandene.
Tenke globalt; handle lokalt
Ross Jackson er særlig oppmerksom på lokalsamfunnenes rolle og vi tørker gjerne støv av denne velmente parolen idet han framhever Gaiasamfunnets primærfunksjon som vil være å gjenoppbygge kvaliteten ved småsamfunnene. Sentralt er høy grad av lokaldemokrati og autonomi, som vil forutsette et desentralisert finansliv slik at verdiskapningen forblir innenfor og ivaretar nærmiljøetss behov for jobbskaping og velferd. En farbar vei, som nevnt i forbifarten tidligere i artikkelen , er lokale bankinstitusjoner. Finansrådgiveren holder seg med dristige vyer på bakgrunn av sin totalavvisning av det gjeldende dysfunksjonelle økonomiparadigmet. Verdensøkonomien lider under et alarmerende behov for snuoperasjon.
Alternativ økonomi
En variant er et gjensidig kredittsystem hvor deltakerne oppretter en type fiktiv konto i «banken». Enhver tjeneste eller transaksjon oppføres som debet og kreditt i datakontoene. Ingen fysiske penger er i sirkulasjon. I flere land og økosamfunn er et parallelt LETS-systemet introdusert. (Local exchange trading system). Innenfor en balansert kretsløpsstruktur kan arbeidsløshet elimineres og velferdssystemene styrkes. Korrupsjon har skrinne vekstvilkår og mellomledd – for eksempel i bistandspolitikken -er utelukket fra en lukrativ «trickle down» mekanisme.
Supplerende kreative alternativer finnes blant disse kildene:
P.S. Sarkar: Proutvisjonen;
Michael Albert: PARECON (participating economic),
«Life after capitalism»; Silvio Gesell: Miraklet i Wørgl Østerrike; Fritz Holte:
«Den fjerde vei»; samt Ove Jacobsens publikasjoner (Høyskolen i Bodø);
Margrit Kennedy: »Det nye pengesystemet»;
Erling Christiansen: «Levende økonomi».
Stikkord: Samarbeid i stedet for konkurranse, rente -og gjeldsfrihet, avgift på opphopning av kapital, skatt på forbruk/ uttak av ressurser i stedet for inntekt, investering i realøkonomi i stedet for finans, øverste grense på inntekt,-bygget på paradokset: uten vekstmuligheter kollapser økonomien; med fortsatt vekst kollapser natur og sivilisasjon.
Potensialet på World Street
Ross Jacksons ærend er imperativet: vi må snu ryggen til patologisk avhengighet og slippe fram kraften i majoritetens potensiale. Vi må kvitte oss med illusjonene om at makthaverne går i front for «det gode samfunn» på vegne av mennesker og natur. Der hvor The Empire representerer organisering av menneskelig aktivitet hierarkisk vil Earth Community organisere samliv gjennom partnerskap og deling av ressurser .
Forfatteren opplever at kultur og institusjoner basert på Empires premisser forutsetter egeninteresse framfor fellesskap, og spør om ikke Empires tragedie er at menneskeheten de siste 5000 år har båret på åket av misforståelse av menneskenaturen. Forfatteren støtter seg på forskning som dokumenterer motsatt utfall. Her ser Ross Jackson spor av oppløftende framtidsutsikter fundert på verdimålinger av global «oppvåkning». Denne trenden ,oppsummerer han, henter energi fra nettverk som nevnt tidligere og som rekrutterer til The Cultural Creatives. En type felles bevissthet kommer tilsyne, mener han, når vi er vitne til at 10 millioner mennesker bringes ut på World Street 15. februar 2001 for å konfrontere The Empires krigsinvasjon i Irak. Uten sentral organisering, budsjett eller forførende lederskikkelser. Uavhengig av utviklingen i ettertid var dette en pekepinn på mulighetene til en radikal nyskapning av organisering og partnerskap. Naivt? Ønsketenking?
Dagens Næringsliv anmelder 7. februar dette år filmen «Everyday rebellion» regissert av brødrene Riahi som visualiserer ikke-voldelig aktivisme over hele verden under headingen »Kapitalismens fallitt». Her synliggjøres fredelig aktivitet som en kraft som feier voldsoptimismen av banen. Brødrene bekrefter at Occupy-bevegelsen sammen med Los Indignados har vokst seg store på kort tid; det snakkes opprømt om fellesskap som oppstår og gir ringvirkninger og bidrar til oppvåkning.
Om ikke umiddelbare lovendringer og revolusjonerende konsekvenser inntreffer innen kort tid understrekes det betydningen av mangfoldets retningsgivende sprengkraft.
Kan grasrota ta lederskap i dette tidsvinduet? spør Jackson. Gaia World skisserer et samarbeidsnettverk mellom grasrot, NGO-er og The Cultural Creatives (hva med fagforeninger?) som må øves i å håndtere motstand fra myndigheter. Passivitet må utfordres: skriv innlegg, organisèr aksjoner, konfrontèr myndigheter, USA, The Empire: selskaper, konsern. Kommunisèr! It`s the economic, stupid!
Økologisk økonom Robert Costanza karakteriserer mainstream økonomi som autistisk i sitt underskudd på kommunikasjon , refererer vår økologibevisste finansmann Ross Jackson. Anerkjent kollega på økonomivalplassen/valen?) John Maynard Keynes har gjort seg udødelig med følgende karakteristikk av kapitalismen: »Den er ikke vakker, ikke intelligent, er ingen suksess, er ikke særlig anstendig og leverer ikke varene». Utvetydig kommunikasjon som få økonomi-disipler skjelver særlig i buksene overfor. Et opplagt regnestykke burde være å innkalkulere belastninger på miljøet i produksjonskostnadene. Jacksons perspektiver innenfor en holistisk verdensanskuelse vil totalt reversere økonomiens rolle. Han bemerker ironisk at business-as-usual har som mål å skape misfornøyde konsumenter som stadig fyller opp med kompensasjoner for meningstap. Hans visjon om Gaia World Order og vandringen sammen med oss på World Street med det retningsgivende global roadmap som kompass er fundert på små desentraliserte, mangfoldige økosamfunn; livreddende øyer, fyrtårn av håp. Lokaldemokratiet er nerven, han ser på grasrøttene som vaksinasjon mot maktkonsentrasjon.
EU?
Mot avslutningen kan det bringes på bane -brennaktuelt , og for dem som inntil nå har holdt pusten: Hva med EU? Danske Jackson bærer på en til nå desillusjonert drøm om EU som fredsprosjekt- av opplagte årsaker, i første rekke den kjensgjerning at prosjektet er basert på profittoptimalisering som er uforenlig med enhver anstendig visjon. Euroen tillater ikke kapitalregulerende handel og nasjonal valuta. Det kan drøye før Europa identifiserer seg med Jacksons fyrtårn for framtida.
I en neste fase bør det ifølge forfatteren utarbeides et Charter for Gaia League. Særlig vil retningslinjer for økologisk økonomi, kapitalkontroll,, selvstyrende handelsregimer, bærekraft framfor profitt være upløyd mark.
Nettverkets representasjon på verdensarenaen. I et etterord er det verdt å nevne at GEN (Global Ecovillage Network) for år tilbake ble invitert til en fredskonferanse i Hiroshima for å eksemplifisere og representere fredsbyggende prosjektmodell. I 1998 ble GEN innlemmet på FNs liste over «Best practices as excellent model of sustainable living». GEN er representert på klimatoppmøtene, samt på konferanser som «World Summit on Sustainable developement».