Bill Mollison Introduksjon til Permakultur

Følgende er lagt til på siden: Permakultur hva er det

Bill Mollison
Introduksjon til Permakultur
Skrevet av Randi Gjerdrum

Bill Mollison vokste opp i en liten landsby i Tasmania der alt de trengte ble produsert på stedet. Ingen hadde jobb, men alle arbeidet allsidig med mange ting. Fra 1950 begynte det systemet som han var en del av å falle sammen, og han sier han våknet opp som fra en drøm. I mange år arbeidet han som vitenskapsmann ved SIRO Wildlife SURVEY Section- og med Tasmania Inland fiskeridepartement. Han begynte å protestere mot politiske og industrialiserte systemer som var i ferd med å drepe liv og natur rundt ham. Det førte ikke fram og han trakk seg tilbake fra samfunnet i 2 år med en målsetting om å komme tilbake med noe som ville kunne sikre oss fortsatt eksistens uten at naturen kollapset.

Han begynte å undervise ved Tasmania Universitet i 1968 og fra 1974 samarbeidet han med David Holmgren om et rammeverk for bærekraftige agrikultursystemer basert på multiavlinger med flerårige trær, busker,urter,grønnsaker, frø og rotsystemer. Fra 1978 tok han ibruk prmakulturbegrepet og publiserte PK 1 og 2 i løpet av 2 år. Reaksjonene var blandet; de profesjonelle var rasende fordi han kombinerte arkitektur med biologi, agrikultur med skogbruk, dyrehold og gårdsdrift. Alle som følte seg som spesialister følte seg krenket.

På 70-tallet begynte han å legge merke til fordelaktige forbindelser mellom planter, dyr og mennesker satt inn i et sjøbergingsperspektiv. Men i de seinere åra har PK i tillegg kommet til å omslutte relevante systemer eksempelvis innen lovverk så vel som finansielle strategier,- inkludert også adgang til jord, forretningsstrukturer og regional egenfinansiering. Kort kunne en si: mot en mer helhetlig menneskelig sammenheng.

I 1979 avsluttet ha undervisningen og slo inn på en høyst usikker vei i høy alder: Han bestemte seg for ikke å gjøre noe annet enn å prøve å overtale folk til å bygge gode økologiske systemer. Han livberget seg med fisk og poteter. I 1981 uteksaminerte han de første studentene fra et standard PK-design-kurs og startet å designe PK-systemer i Australia. Når han skriver dette, i 1991 var 4000 uteksaminert og samtlige involvert i ulike aspekter av miljømessig og sosialt arbeide.

Fundamentet for Permakultur 

Permakultur er et planleggingssystem for å skape bærekraftige menneskelige miljøer.

På ett nivå handler PK om planter, dyr, bygninger og infrastruktur, vann,energi,kommunikasjon. Likevel, PK handler ikke om disse elementene i seg selv, men snarere om de relasjonene vi kan skape mellom dem gjennom den måten vi plasserer dem i landskapet.

Målet er å skape systemer som er økologisk sunne, økonomisk levedyktige som dekker våre og omgivelsenes behov og som ikke forurenser eller utbytter.

PK benytter de iboende kvaliteter ved planter og dyr kombinert med det naturlige særegne ved landskapet og strukturer som produserer life-support former -for både by og land -på minst mulig areal- med minst mulig energi og arbeidsinnsats.

PK er utviklet utfra observasjoner av naturens lover, visdom som er basert på tradisjonelle landbrukssystemer og moderne vitenskap samt teknisk kunnskap. Selv om PK er fundert på økologiske modeller skaper PK en kultivert økologi som er designet for å produsere mer menneske- og dyrefòr enn hva som vanligvis er tilgjengelig i naturen. Forfatter av ”the one straw revolution” Fukuoka har kanskje best formulert den filosofiske basisen i kortversjon: Å arbeide med, ikke mot naturen, legge vekt på grundige reflekterte observasjoner -betrakte planter og dyr i sammenheng og ikke som isolerte produktenheter.

Fordi vi har betraktet mennesket som overlegen naturen/ skapelsen har vi opptrådd uansvarlig og destruktivt. Vi må erkjenne at alt levende er uttrykk for livet; når vi angriper andre livsformer, angriper vi oss selv.

PK er et system hvor vi kan eksistere på jorden ved å bruke energi som er i naturlig flyt. Hvor vi enn er kan vi starte med noe: redusere energibruk, dele bil med andre, kjøre kollektivt, spare regnvatn, resirkulere grovvannet, ta del i matproduksjonen, kjøpe privat av venners produksjon..

Konvensjonelt jordbruk erkjenner ikke / betaler ikke den reelle prisen. Jorda er utarmet ved at det produseres ett-årig hvete og grønnsaker; ikke-fornybare ressurser brukes for å intensivere avlingene, jorda er erodert p.g.a. buskap og utstrakt ploging, jord og vann er forurenset av kjemikalier.

Når behovene i et system ikke blir møtt av systemet selv, betaler vi prisen i energiforbruk og forurensning. Avfall er bare ressurser på avveie.

Etikk i Permakultur:
Måter å praktisere omsorg for jorda:
planlegge for bærekraftighet
tenke langsiktige konsekvenser
bruke størst mulig grad av lokale produkter
planlegge for småskalaproduksjon
dyrke mangfoldig
bruk vind,vann, sol og biologiske systemer (planter og dyr) for å bevare og generere energi
bring matdyrking tilbake til byene
hjelp folk å bli sjølhjulpne
motiver til samfunnsansvarlighet
bring fruktbarheten tilbake til jorda
plant trær hvor de vil overleve (trær resirkulerer biomassen, skaffer oksygen og karondioksyd, er hjem for små dyr, holder på jorda, gir skygge og le.)
etterstreb minst mulig avkast
arbeid for nyttige forbindelser og fordelaktige systemer
se løsninger, ikke problemer!
arbeid med det som virkelig betyr noe!

Omsorg for menneskene:
ta vare på evnen til å medvirke til overflod av tid, ressurser, energi til å oppfylle behovene til jorda og menneskene
bekjemp frykt og grådighet som hindrer oss i dette
praktiser aktiv lytting for å utvikle kommunikasjonsstrategier
permakulturetikk gjennomstrømmer alle aspekter ved miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske systemer.
Samarbeid, ikke konkurranse er nøkkelen.
Permakultur er et holistisk system , en syntese av disipliner. Det finnes uendelige stier og muligheter!
Alt henger sammen. Alt har verdi i seg selv.
Dette er essensen av Gaia-teorien.

Permakulturprinsippene:
Lovene og prinsippene kan tilpasses hvilke som helst klimatiske og kulturelle betingelser-
Nært assosiert til oraktiske teknikker som endres fra en kultur/ klima til et annet.
Felles for all PK-design er følgende:
Relativ lokalisering: hvert element er plassert i relasjon til hverandre og støtter hverandre
Hvert element innehar flere funksjoner
Hver funksjon støttes av mange elementer
Effektiv energiplanlegging for hus og bosetting (soner og sektorer)
Vektlegging på bruk av biologiske ressurser framfor fossil brensel
Energisirkulasjon på tomten
Intensivere planlegging og anlegg via riktig plassering
Polykultur / forskjellighet / mangfold av fordelaktige arter for et produktivt interaktivt system
Både arbeidsmengde og forurensning er resultat av ukorrekte og unaturlige systemer:
Hver gang vi stopper et element i å oppføre seg naturlig, må vi gjøre arbeidet for den
Vi setter opp arbeidsforbindelser mellom hvert element slik at behovet til ett element fylles av avkastningen til et annet. For å få til dette må vi oppdage det grunnleggende karakteristiske ved hvert element, dets behov og dets produkter.

Ønskelige ingredienser på en gård:
Drivhus, hage, kyllingbinge, vanntank, kompost, dam, beite, hekker, redskaps-/vedskjul, barneareal, legjerder, syltekammer, gjestehus.
Relevante spørsmål i enhver sammenheng:
Til hvilken nytte er produktet av dette elementet for andre elementer
Hva slags behov hos dette elementet suppleres ved andre elementer
Hvor er dette elementet uforenlig med andre elementer
Hvor er dette elementet til nytte i andre deler av dette systemet
Nøkkelen til effektiv planlegging er sone-og sektorplaassering: Soneplanlegging plasserer elementene i forhold til brukshyppighet
Sektorplanlegging handler om å forholde seg til de ”ville” energiene (sol, vind, regn) som kommer utenfra og passerer gjennom.

”ONE MAN`s CEILING IS ANOTHER MAN`s FLOOR”

Igjen: Behovet til ethvert element fylles av avkastningen av et annet.
Når et elements karakteristika, behov og produkt er klarlagt har vi informasjon til å lage en plan som avgjør hvor f. eks. gjerder, dammer, trær, levegger, skygge, drivhus skal plasseres i forhold til elementet.

Energisparing
innebærer å bruke biologiske ressurser i stedet for fossil n. d.gj. brensel, insekts-og ugraskontroll, erosjonskontroll og en satser på resirkulering. Alle dyr resirkulerer næring: nitrogenrik avføring puster luft til jorda og danner humus.

Insektskontroll – (eksempler)
Dill, tusenfryd og marigull plassert rundt hagebed trekker til seg insekter. Dammer trekker til seg insektsetende frosker.

Om en bruker f. eks. gjess til ugrasbekjemping må en planlegge timinga:
De luker i hager med lauk, jordbær og poteter, men plantene må være store nok så de ikke tråkkes ned,og det må skje før frukten er moden så de ikke spiser den.

PK-systemer forsøker å styre flyten av næringsstoffer og energi inn i sykluser.
Det er gjennom kontinuerlige sykluser at livet på jorda vedlikeholder fruktbarheten. Samarbide mellom planter og dyr øker tilgjengelig energi på stedet. Vi må sørge for å bruke og lagre produktene før de degraderer til laveste energibruk.

Vi skal skape brukspunkter fra kilde til søppel før det forsvinner fra vår eiendom.
Videre eksempler: Hvis vi overser bakkehellinger og plasserer en dam nede i dalen har vi mistet fordelene ved gravitasjonen og trenger energi for å pumpe vannet opp.

Produsent- og Forbrukerkooperativ
LETS (local employment trading system) handler om grønne penger- tjent via goder og tjenester til andre og investert i goder og tjenester – prisen avgjøres av medlemmene. ”Roterende lånefond” er oppsparte midler som kan brukes til en ledig tjeneste.

SHARE er sjølhjelpsforeninger for en regional økonomi i lokalt non-profit AS med formål å oppmuntre til småskalabedrifter/produksjon av nødvendige varer og tjenester i regionen.

”Global Ecovillage Network Communities
-er utviklet over de siste tiår og er den mest bemerkelsesverdige revolusjonen i tanke, verdier og teknologi som inntil nå er utviklet. Denne bokas hensikt er å sette fart i filosofien om en ny og annerledes tilnærming til måter og bo og leve på. Jeg ser ingen annen løsning politisk og økonomisk til menneskenes problemer enn å etablere små ansvarlige samfunn involvert i permakultur med tilpasset teknologi.

Planlegging av intensiv biologisk basert matproduksjon på dørstokken er eneste vei ut av framtidskrisa.
Småskalasystem tillater større kompleksitet i mønstrene, storskalsystem må forenkle for å spare arbeid.

Jeg tror at tiden for sentralisert makt er forbi og at ”re-tribalisation (tilbake til stammen) av samfunnet er en uunngåelig – om noen ganger smertefull prosess. Vi er for unnfalne og uvillige til å handle!
Ikke alle trenger å være bønder og gartnere, noen kan organisere interessenettverk og lokale aksjonsgrupper- for eksempel for å kreve bruk av ubrukt jord, delta internasjonalt, jobbe for å unngå at ressurser blir avfall og ødelegger omgivelsene.

Vi må først forandre filosofien om konkurranse- som ødelegger utdanningssystemet- i bytte mot samvirke, endre ensidig individualitet til fordel for ”stammen”.

Vi må tenke produksjon i stedet for forbruk- i våre hager. Hvis bare 10% av oss gjør det er det nok til alle!

Hittil har unyttige revolusjonære –uten hager- og som er avhengige av det systemet de angriper- produsert ord og løpesedler; ikke mat og boliger. Det virker som vi er fanget i en bevisstløs sammensvergelse for å forbli hjelpeløse. Til sammen kan vi overleve- vi kan avvikle hungersnøden, urettferdigheten og stupiditeten på jorda.
Det kan vi gjøre ved å forstå hvordan naturlige systemenr fungerer, ved omsorgsfull drift av skog og jord og hager og ved komtemplasjon/ refleksjon.

Monokulturalisten innen religion, helse, gårdsbruk og fabrikker styres av kjedsomhet og truer freden. For å bli en hel person må vi oppsøke mange stier. For å eie noe må vi være istand til å gi det bort. Bare de som deler er trygge- hvor som helst. For å rydde vei for et liv for våre barn må vi ta fatt på fattigdom, sult, kulde, likegyldighet, overbefolkning, grådighet. Det finnes ingen annen vei en samarbeid og samfunnsansvar. Velg den stien og livet ditt vil forandre seg på måter du til nå ikke kan forestille deg. PK er informasjon- og fantasiintensiv! Det er bare passiv avhengighet til autoriteter som stopper oss.